I denne teksten kan du lære mer om metabolic typing, som er en måte å tenke individuell og optimal ernæring.
I disse dager er det mye ukunnskap og mangel på forståelse på hvordan man skal spise. Mye av denne ukunnskapen skapes av media. Uansett om du vil miste noen kilo, redusere kroppsfettet eller legge på deg muskler, få mer energi eller øke din mentale kapasitet, så vil du finne ulike typer eksperter som roper om alle slags piller, magiske hormon supplementer, protein shaker eller til og med kirurgiske operasjoner for å hjelpe deg å nå dine mål. Den sikreste og mest effektive metoden for å nå slike mål er å spise rett for din kropp.
Du kan ikke fylle diesel på en bensinbil og samtidig forvente att den skal kunne gå optimalt. Hvis du vil unngå att dine genetiske svakheter skal komme til uttrykk, så må du forstå hvilke kilder til næring som din genetikk har best av slik att du kan øke kraften fra din genetikk i stedet.
Den gode nyheten er att du kan gå ned i vekt uten å være sulten ved å gi kroppen det den trenger, -når den trenger det. Dermed har du en mulighet til å kunne håndtere de sosiale, økonomiske og miljømessige belastninger som finnes i det moderne samfunnet. Oppmerksomheten rundt individualitet er nøkkelen i denne dietten. Det finnes ingen dietter som er helt rett for alle. Vi må alle finne ut hvilken formel som passer vår biokjemiske og kulturelle individualitet best.
Ett gjennombruddskonsept: biokjemisk individualitet
I 1956 publiserte Roger Williams, en berømt biokjemiker, en bok med tittelen ”Biochemical Individuality”. Denne unike og høyt respekterte boken tegnet opp mange av de anatomiske variasjonene som finnes innen hver og en av oss. For eksempel så avslørte Williams att det finnes variasjoner fra person til person med tanke på størrelse, form, plassering og kapasitet i nærmest alle våre organer. Han viste att det er en enorm forskjell i metabolisme mellom ulike personer, helt fra 2 års alder. Han fant store variasjoner i vanninnhold og i blodets evne til å transportere oksygen. I korthet kan man si at slik som vi har store variasjoner i hvordan vi ser ut på utsiden, så har vi også store variasjoner i hvordan vi fungerer på innsiden og vi har derfor ulike ernæringsmessige behov.
Pioner studiene gjort av Dr. Weston A. Price
Weston A. Price dokumenterer en meget grundig gjennomgang av ur-inbyggeres variasjoner med tanke på diett i sin bok ”Nutrition and Pysical Degeneration”. I begynnelsen av 1930-årene reiste Price jorden rundt for å undersøke forholdet mellom helse og kosthold hos urinnbyggere.
Dette var en interessant tid da det fortsatt var urinnbyggere å studere som enda ikke var berørt av ett ”vestlig sett å leve på”. Hans materiale var omfattende i sin sammenligning med tanke på helse for de av urinnbyggerne som levde slik de alltid har levd, og de fra samme gruppe som nå hadde ett mer ”vestlig” kosthold.
Dr. Price undersøkte 16 ulike kulturer av urinnbyggere som hadde ett enormt ulikt kosthold på grunn av hvor de levde og hvilken type mat som var tilgjengelig. Noen grupper av mennesker, så som eskimoene, hadde dietter med ett høyt fett og protein innehold, mens andre grupper, så som Quetchus indianerne fra Sør-Amerika, spiste noe kjøtt men mest plantebasert mat. Matkildene varierte enormt ut fra hva som var tilgjengelig. Noen grupper som bodde i kalde klima hadde ett kosthold som var nesten blottet for planteføde, mens andre grupper hadde store variasjoner i sesongbasert frukt, grønnsaker, korn og belgvekster.
Uansett så hadde disse ulike diettene noen felles underliggende trekk. Kostholdet i alle disse ulike 16 gruppene inneholdt organisk/økologisk/ levende, hel mat (lite behandlet mat, hvis noe behandlet i det hele tatt) og mat fra dyr.
De metodene som urinnbyggerne benyttet for å bevare maten var tørking, salting og fermentering. Alle disse metodene beholder, og i noen tilfeller øker, næringsverdien hos maten. Urinnbyggerne spiste det som var ideelt for deres arv og geografiske region, –det som var rett for deres metabolske type.
I løpet av alle sine reiser kom ikke Price over en eneste gruppe av mennesker med god helse som hadde ett kosthold som ikke inneholdt noe kjøtt. En gruppe som kom nærme det å leve som vegeterianere var Quetchus indianerne fra Sør-Amerika. De levde i hovedsak på en vegetabilsk diett. De hadde ikke en så vegetabilsk diett fordi de trodde det var galt å spise kjøtt, men fordi tilgangen på kjøtt var meget dårlig.
Dr. Price fant ut att de ulike diettene til urinnbyggerne inneholdt 4 ganger så mange mineraler og vannløselige vitaminer i forhold til da-tidens Amerikaner. Datidens Amerikaner fikk i deg mye mer av disse enn hva nåtidens gjør!
Price gjorde, sammen med andre pionerdoktorer som på tidlig 1900-tall også studerte urinnbyggere, oppdagelsen av att urinnbyggerne hadde en robust helse og sterk fysikk. Dette hadde de inntil de, som Price kalte det, ”adopterte den hvite manns diett” (raffinert og behandlet mat, sukker, mel, pasturisert melk og oksiderte vegetabilske oljer). Ett perfekt eksempel er eskimoene og indianerne fra Alaska. Price skrev om det Dr. Josef Roming (en kirurg som jobbet blant eskimoene og indianerne i Alsaka) rapportert til han.
Dr. Roming hadde ikke sett ett eneste tilfelle av malingt sykdomsbilde hos de an eskimoene og/eller indianerne som levde i følge tradisjonen sin (etter 36 år!). Hos de derimot som hadde adoptert ett mer vestlig levesett og kosthold forekom dette regelmessig. Han fant ut att akutte medisinske problem som krevde operasjon i indre organ som galleblære, nyre, mage og tarm eksisterte ikke blant de som levde slik de alltid hadde gjort. Hos de derimot som levde ”vestlig” var dette veldig vanlig. Dr Roming så mange slike tilfeller som var progressive og dødelige så lenge pasientene fortsatt å leve under vestlige forhold. Når det var mulig forsøkte han å sende disse pasientene tilbake til sine opprinnelige dietæreforhold. Han så da att dødsraten ble veldig mye lavere enn hos de som levde under de moderniserte dietære forholdene.
Mange av dagens helseeksperter forsøker ”å henge” dietter som inneholder mye protein og/eller mye fett. Hvis disse helseekspertene hadde basert sine uttalelser på dagens kjøtt tilgang (kvaliteten), så tror jeg att deres bekymringer hadde vært berettiget. Uansett bruker ikke dette å være deres motivasjon. Hvordan kan den Amerikanske Diett Organisasjonen (blant andre) anbefale oss å spise korn, forkostblandinger og brød når arbeidet til pionerer som Weston A. Price og andre har vist oss att våre forfedre levde klart bedre på en helt annen diett?
Næringseksperter så som Sally Fallon, Dr. Mary Enig fra ”Weston A. Price Foundation” og William Wolcott, forfatter av boken ”The Metabolic Typing Diet”, understreker betydningen av å spise balanserte måltider. Dette for å gi kroppen mulighet til å ta opp næring og for fordøyelsens sin effektivitet. Viktigheten av å spise balanserte måltider betyr noe ulikt for ulike typer mennesker avhengig av deres metabolske type.
Selv om de færreste av oss er bevisste på våre genetiske arv, så tenger vi å komme tilbake til en diett som våre systemer er designet for å spise. Målet for testen av metabolsk type er å rede ut hvilken type mat og i hvilken mengde som er best for deg. Det er ett antall av faktorer som til enhver tid påvirker din makroenergistatus. Disse faktorene blir beskrevet i detalj i Wolcotts bok ”The Metabolic Typing Diet”. Vårt mål her er å finjustere sansene dine så att du blir bevisst på din kropps svar på hvert enkelt måltid slik att du kan finjustere ditt kosthold for å nå ditt genetiske potensial og samtidig trykke ned dine genetiske svakheter.
Metabolic typing tar for seg, og påvirker, 9 fundamentale kontrollsystemer for homøostase (eqillibrium/ likevekt):
1. autonome nervesystemet hovedregulator metabolisme
2. oksidative systemet intracellulær energikonvertering
3. anabol/ katabol balanse intracellulær oksygenmetabolisme
4. endokrin type influerer matpreferanser
5. syre/ basebalanse pH
6. prostaglandin balanse regulerer inflammatoriske og immunologiske responser
7. konstitusjonell type ledd mellom konstutisjonelle elementer av mat med metabolisme
8. elektrolyttbalanse regulerer sirkulasjon og osmotisk trykk
9. blodtype blodtype-spesifike matreaksjoner
Det unike med metabolic typing er at det balanserer det autonome nervesystemet, som er hovedregulator for metabolismen (fordøyelsen/ emnesomsetningen). Gjennom å styrke den svake delen (sympaticus eller parasympaticus) oppnås lettere likevekt/ homeostase, i cellene.
En annen viktig faktor som bestemmer hva du skal spise er hastigheten på cellenes omsetning av mat til energi, hastigheten på den cellulære oksideringen. Det er viktig å balansere denne kjemiske reaksjonen for at kroppen skal fungere godt
Metabolic Typing balanserer i følge Dodie Anderson (Metabolic Typing Educator) følgende 4 forhold:
Energinivå
Mental kapasitet (konsentrasjon)
Emosjonell stabilitet
Apetitt
Dr. Mercola, innehaver av verdens største website for alternativ medisin, sier Metabolic Typing er: ”den ernæringsmodellen jeg sett som har de største mirakeleffektene”, samt at det ikke kreves selvdisiplin eller viljestyrke for å følge modellen
Steg 1
Se på din metabolske type om du er en protein type, kombinert type eller en karbohydrattype. Det første steget er å avgjøre hvor energien din skal komme fra. Se på kakeinndelingen for din type. Da vil du få ett første inntrykk av hvordan du skal proporsjonere måltidene dine.
For å avgjøre din karbohydrat og protein/fett fordeling ser du på kakefordelingen for metabolsk type. Som du ser på kakefordelingen for en kombinert type så ser du att det er 50% med karbohydrater og 50% med proteiner/fett. Forsøk å organisere måltidene dine slik att fordelingen blir ca. 50/50. Ikke glem å inkludere drikke i dette regnestykket (drikke inneholder ofte karbohydrater av den ”raske” typen, så som juice, brus, melk, og alkohol). Det er ikke nødvendig (nesten forbudt!) å veie alt du spiser eller drikker, da det ikke er meningen å gjøre måltidene dine til en konkurranse. Du vil etter hvert lære å høre på kroppen om du får for mye eller lite av det ene eller det andre.
Det er en god ide å skrive ned alt du spiser de første ukene. Noter deg hvordan du føler deg rett etter att du har spist ett måltid og i tiden frem til neste måltid. Når du har spist den rette maten i rett mengde så bør du føle deg fornøyd (ikke sulten eller for mett), og energinivåene dine bør øke. Du bør ikke føle deg sulten igjen før det har gått ca 4 timer, og energinivåene diner bør være stabile.
Kroppen din vil fortelle deg når du ikke spiser rett. Du vil føle deg oppblåst, trøtt, en følelse av å fortsatt være sulten eller bli sulten kort tid etter att du har spist Husk å justere neste måltid ettersom om du fikk for lite eller mye karbohydrater eller fett/proteiner for å unngå å føle deg dårlig (uvell, lav energi, humørsvingninger osv). Om du spiser riktige porsjoner i forhold til din metabolske type og samtidig ikke føler deg i optimal form så følger du med på om det er en spesifikk matvaretype som gjøre att du reagerer slik. Dette vil kunne hjelpe det å oppdage eventuelle matvare intolleranser.
Steg 2
I tillegg til mengden mat du spiser, og proporsjoneringen mellom makronæringsstoffene fett, proteiner og karbohydrater) er det viktig hvilken mat du spiser. Nå som du har sett hvilken mengde mat du skal spise, skal du ta en titt på diett planen for din metabolske type. Der vil du se att ulik mat er anbefalt for de ulike metabolske typene.
Karbohydrat type diett plan 1
Protein type diett plan 2
Kombinert type diett plan 1&2
Hver av disse diettplanene inneholder den beste maten for din metabolske type. Denne maten vil hjelpe til med å balanse din kropps kjemi. Hvis en type mat ikke står på din liste, så bør du ikke spise denne, i hvert fall ikke mer enn en gang i blant. Den maten som ikke står på din liste vil bringe kroppen din ut av balanse. ”Husk att en manns medisin kan være en annen manns gift”. For eksempel så tenker de fleste av oss på appelsin som en sunn matvare. For en karbohydrat type så er det en matvare som vil kunne holde kroppen i form, mens for en protein type er det en matvare som kan bringe kroppen ut av balanse (spesielt dersom han eller ikke inntar protein/ fett samtidig).
Tips for protein typer
Protein typer er generelt mennesker som lever for å spise. Du vil ikke komme mellom en proteintype og mat om denne personen er virkelig sulten! Om proteintyper følger matvarepyramiden (retningslinjene fra Statens ernæringsråd)og de kostholdsråd som blir gitt i ulike magasiner og ukeblad, så kan de bli lubne, fete og ganske så nedstemte. Siden protein typer brenner karbohydrater lett, må de spise mer proteiner og fett enn karbohydrater for å bremse kroppens forbrenning av karbohydrater. Protein typer trenger også relativt mye puriner. Dette er en aminosyre som det finnes mye av i kyllinglår, rødt kjøtt, rogn, sardiner og ansjovis. De tenderer også til å ha ett større behov for salt hvilket er ok så lenge en konsumerer høykvalitativt og ubehandlet havsalt og ikke behandlet bordsalt.
Mange protein typer har merket att dersom de spiser ett måltid rikt på fett og proteiner relativt tidlig før de legger seg for å sove (1-3 timer før) så sover de bedre enn om de ikke gjør dette. Dette kommer i hovedsak fra det faktum att protein typene brenner karbohydrater raskt og gjør dem hypoglykemiske (lavt blodsukker). Dette om de samtidig ikke spiser en porsjon fett og/eller proteiner som binder opp og bremser forbrenningen av karbohydrater. Hvis blodsukkeret ditt synker i løpet av natta blir ofte kroppen din stresset av att den forsøker å øke blodsukker nivåene igjen. Dette fører til en jojo-effekt på din hormonelle rytme gjennom natten. Dette forstyrrer frigivelse av melatonin (søvn og immunstyrkende hormon) og andre vekst og reparasjonshormoner. Som ett resultat av dette vil de ofte våkne med en følelse av å ha hatt en brytekamp gjennom hele natten. Når de våkner styrter de ofte rett til morgenkaffen for å starte prosessen igjen.
Dette er årsaken til att protein typene må være veldig nøye med hva de spiser til dessert og hva de drikker, spesielt de siste timene før de går og legger seg. Om de spiser for mye karbohydrater gjør de slik for kroppen sin att de risikerer å måtte besøke legen for mange tilsynelatende urelaterte og gnagende symptomer. Som de igjen får kremer, piller eller andre medisiner for. Jeg har ofte sett symptomer som kroniske hodepine, depresjoner, kronisk utmattelse, dårlig konsentrasjon om morgenen, rygg- og nakkesmerter, forstoppelse og dårlig sexdrift som forsvinner med det samme man får balansert blodsukkernivåene til proteintypene. Dette er spesielt viktig i forbindelse med middag og det siste måltidet for dagen.
Protein typene bør også være veldig forsiktige med sportsdrikker og ”sports-barer” (små snackspakker lignende snickers osv). Slike typer av produkter inneholder ofte store mengder sukker (alle ord som ender på –ose, som dextrose, fruktose og sucrose) og vil skape problemer for protein typene om de ikke blir balansert opp med riktig mengde og type av fett og proteiner. Mangelen på kvalitetsfett, protein og sukker (karbohydrater) i sportsdrikkene og barene kan selvfølgelig være ett problem for alle de 3 metabolske typene.
Protein typer har det bedre med melkeprodukter med mye fett, i forhold til de med mindre. Om de spiser oster eller yoghurter med lite fett vil de ofte føle seg sulten igjen etter meget kort tid. Husk att protein typene lever for å spise og hvis kroppene deres ikke blir tilfredsstilt så vil de gå i ”jaktmodus” i jakten på mat.
Hvis proteintypene skal drikke kaffe så bør de ikke tilsette sukker, melk uten fett eller melk med ett lavt fettinnhold. Husk at protein typer brenner karbohydrater raskt og de har lett for å bli hypoglykemiske etterpå. Om du har behov for å tilføre noe til kaffen din kan du forsøke (økologisk) full-fett krem eller pisket krem. Tilsetter du sukker til koffein vil dine stakkars små binyrekjertler begynne å slå baklengs salto. Du vil oppleve den samme berg og dalbane-turen som når du sover, men nå vil du kunne merke det direkte da du er våken! Ved å tilsette litt krem med mye fett så vil du kunne nyte kaffen, i stedet for å dra en motorsag gjennom bukspyttkjertelen og binyrekjertlene dine. Og vær så snill å ikke benytte kunstige søtningsmidler, da de er giftige. Ett alternativ er dog stevia.
Mange av proteintypene, og spesielt de som vil ned i vekt, vil merke att du har godt av å spise mange små balanserte måltider. Det er uenighet i dagens litteratur om hvor mye protein en person kan forbrenne til enhver tid, og mange foreslår at det er bedre for fordøyelsen om du spiser små og hyppige måltider.
Tips for karbohydrat typer
Karbohydrat typene har motsatte utfordringer i forhold til protein typene med tanke på deres metabolske retning. Akkurat som protein typene ikke forbrenner karbohydrater på en effektiv måte (når man spiser det alene), vil ikke karbohydrat typene kunne fordøye fett og proteiner på en effektiv måte (når man spiser de alene). Karbohydrat typene må derfor spise en relativt større del karbohydrater for å kunne takle fett og proteiner. Og ikke glem att karbohydrat typene trenger å spise noe fett og proteiner til hvert måltid.
Selv om du er av karbohydrat typen og kan takle mer karbohydrater, så betyr ikke det att du kan ta en multivitamintablett og så spise all den gatekjøkkenmaten du bare vil. Selv om karbohydrat typene kan ha det meget godt med så mye som 70% karbohydrater i kosten sin, så trenger de å få karbohydratene fra gode kilder. Det betyr dermed att dette ikke skal være gatekjøkkenmat, samme hva slags vitamin tilskudd de skulle ta.
Karbohydrat typene bør ikke bli presset til å spise en stor frokost. For mange vil det ikke passe med en tung frokost. Det vil nok heller passe med lett mat som kokt egg, brød og juice (fersk presset) eller økologisk kaffe. Karbohydrat typenes appetitt vil ofte vekkes rundt lunsjtider, spesielt hvis de har trent før den tid.
Karbohydrat typene kan ofte ha det greit med kun 2 måltider i løpet av en dag. Dette kan lett føre til att andre familie medlemmer (spesielt mødre og bestemødre) legger press på dem for att de skal spise oftere enn hva instinktene deres sier. For å oppnå optimal helse trenger karbohydrat typene å holde seg unna gatekjøkken mat, selv om de kan føle seg bra etter å ha spist det. De må søke å få i seg økologisk høykvalitativ mat og huske på att de også trenger å få i seg noe fett og proteiner til hvert måltid.
Karbohydrat typene vil generelt ikke føle seg bra på melkeprodukter inneholdende mye fett eller med kjøtt inneholdende mye fett. Da vil de vanligvis føle seg nede, og vil da ha lett for å ty til stimulerende midler så som kaffe og sukker for å komme ”oppå” igjen. Karbohydrat typene vil ha det best med å spise lettere kjøtt som kylling bryst, renskåret kjøtt og lettere fisk.
Tips for kombinerte typer
Om spørsmålsskjemaet identifiserer deg som en kombinert type kan du nyte statusen som den enkleste å mate. Den kombinerte typen er imidlertid den vanskeligste metabolske typen når det gjelder å finne ”sin” sammensetning av makronæringsstoffene. Kombinerte typer trenger å lese det som er skrevet her for både protein typer og karbohydrat typer. Dette fordi en kan være begge typer samtidig og kan flyte noe frem og tilbake mellom de to typene. Avhengig av følsomhet, miljøet ditt, fysiske, hormonelle og følelsesmessige stressnivåer kan denne pendlingen frem og tilbake mellom de to typene variere fra måltid til måltid, fra uke til uke eller fra måned til måned. For å forenkle dette så betyr det att du må mestre egenskapen å lese signalene fra din egen kropp. Som kombinert type kan du helle mot en av typene det meste av tiden. Du vil dog ikke føle deg tipp topp om du bare følger rådene for den siden du heller mot og dermed ignorer signalene fra din egen kropp.
De kombinerte typene skal starte med å proporsjonere måltidene dine slik att energien kommer 50% fra karbohydrater og 50% fra proteiner og fett.
Finjustering av måltidene dine
Jeg benytter meg av en billedlig sammenligning med en bils speedometer for å forklare hvor fort og effektivt vår kropps metabolisme produserer energi. Dette fordi cellene i kroppen din på en måte fungerer svært likt en motor. Om cellene dine kjører for fort kan de bli slitne og hvis de fortsetter å fungere på den måten så kan de bli utslitt, med andre ord syke! Om du kjører bilen din på for lavt turtall eller girer for tidlig, blir motoren sløv og forstoppet med ubrente partikler. Vår kropps celler oppfører seg likedant om din mengde fett og proteiner er for høyt for din metabolisme, du vil føle deg sløv og utbrent.
Protein typer kan ha godt av å ha kortere tid mellom sine måltider enn karbohydrat typen eller den kombinerte typen. Med ett ideelt måltid (riktig mat i rett mengde) kommer en følelse av velbehag. Du føler deg i det store og hele bra.
Helsetips
Allerede etter 5 minutter etter ett måltid og frem til 2 timer (eller er det allerede etter noen sekunder og flere døgn etterpå?) etterpå vil du få signaler fra kroppen din. Generelt kan man si att jo bedre helse du har jo fortere vil du få informasjon og informasjonen vil være mer nøyaktig.
Hvis du har spist for mye karbohydrater og opplever symptomer som stress, rastløshet, uro, hodepine, nakkesmerter bør du umiddelbart forsøke følgende:
- spise fett og proteiner
- drikke vann eller
- trene
Hvis du har spist for mye fett eller proteiner bør du forsøke følgende:
- spise karbohydrater (høyglykemiske om mulig, så som grønnsaker som vokser under bakken, frukt eller korn)
- konsumere ferskpresset juice eller frukt
- ta fordøyelses enzymer inneholdende protease og lipase
Jo raskere du kompenserer din feilaktige sammensetning jo raskere vil du havne tilbake i balanse Det er da mer sannsynlig att du får gitt kroppen energi fra de rette kildene for optimal energi.
Å sette alt sammen på tallerkenen
Du trenger å være bevisst på ett par faktorer når du skal spise på en måte som er tilpasset din metabolske type.
Ikke alle grønnsaker er skapt like: En tommelfinerregel som kan benyttes når du skal proporsjonere måltidene dine er att grønnsaker som er over bakken innholder mindre karbohydrater (har lavere glykemisk indeks) enn grønnsaker som vokser under bakken, så som poteter, beter og gulrot. Korn og mais har også høy glykemisk indeks. Dette er spesielt viktig for protein typene da de er spesielt sensitive for sukker. De bør dermed konsumere karbohydrater med lavere glykemisk indeks.
Drikke: Problemer med å forstå att drikke også inneholder karbohydrater er den vanligste årsaken til liten fremgang når folk skal begynne å spise i henhold til sin metabolske type. For eksempel inneholder en halvliter Cola 60 gram karbohydrater. Noe som er samme mengde som 1,5 kopper langkornet ris, 3 porsjoner hjemmelagd potet salat eller 2 bakte søt poteter. 1,5dl appelsinjuice fra konsentrat gir 20 gram karbohydrater.
Alkoholholdige drikkevarer så som vodka og whiskey inneholder ikke samme mengde karbohydrater som frukt-drikker/ juice. Andre drikker som rusbrus, likører og coctails har et veldig høyt sukker innhold. En annen ting å tenke på er att det å drikke alkohol på tom mage, så som når du venter på ett måltid på en restaurant, kan forårsake hypoglykemi (lavt blodsukker). Dette pga forandret metabolisme forårsaket av alkoholen. Den typiske responsen på lavt blodsukker er å spise den maten som er tilgjengelig (akutt hunger!). Dette blir da ofte brød, chips eller annen lettvint (men kanskje ikke så sunn) mat som er tilgjengelig for deg.
En tommelregel er å betrakte alt søtt eller alkoholholdig drikke som minst en porsjon med karbohydrater. Om du er protein type så har du en viktig avgjørelse å ta, Cola og en biff, eller vann, biff og potet? Husk att du er hva du spiser, og att du ikke kan produsere god kvalitet i kroppen din av Cola eller bearbeidede søpledrinker.
Smør, oljebaserte dressinger og saus: Når du spiser mat som potet og tilsetter smør, så øker du fettinnholdet. Dette må du ta hensyn til med tanke på hvilken fordeling du ønsker å oppnå. Om du er protein typen og har smør til potetene dine, spesielt i kombinasjon med lysere kjøtt så som kyllingbryst, kan dette hjelpe deg å holde på energinivåene dine og din følelse av velbehag. Om du er karbohydrat typen eller den kombinerte typen kan det samme smøret gjøre att du føler deg tung, trøtt og stappet, men fortsatt sulten. Karbohydrat typen eller den kombinerte typen som balanserer måltidene sine bra, men tar av med ”Thousand Island” dressing, har smør på potetene og som ikke kan motstå å ha litt ekstra saus til, kan være sikker på å få ett sug etter en søt dessert eller en kopp kaffe etter middagen. Dette er mennesker som søker å reversere motoren for å unngå å havne i dvale på sofaen.
I korthet kan man si att for å balansere måltidene dine effektivt og for å få optimalt med energi fra maten, så tenger du å ta hensyn til fettinnholdet (og sukkerinneholdet) i smør, dressinger og sauser. Det trenger ikke å være komplisert. Du trenger bare å kjenne på responsen på de ulike måltidene og justere i forhold til denne følelsen. Enten direkte eller ved det neste måltidet.
Sauser: på samme måte som dressinger kan forskyve fordelingen av måltidene dine, så kan også søte sauser gjøre det samme. Mange sauser (som teriyaki og ”sweet and sour”) inneholder mye sukker og kan gjøre att du får i deg mye karbohydrater. Husk å tenke på dette når du spise slik mat.
Supplement av fettsyrer: Selv om det kan virke sundt for deg, kan det å ta tillskudd av essentielle (livsviktige) fettsyrer som omga-3, velte fordelingen din om du ikke passer på. Dette skjer oftere med karbohydrat typen enn protein typen da de er mer vare for fett enn protein typen. Om karbohydrat typen spiser ett stykke kjøtt inneholdende mye fett til middag, salat og en stor potet og føler seg topp så kan dette snu seg raskt om de prøver å være ekstra sunne ved å ta tillskudd av fettsyrer til samme måltid. Så lite som 2 gram med fiskeolje, for eksempel, kan få dem til å føle seg slappe, trøtte og skape ett sug etter søtsaker eller kaffe. Litt eksperimentering vil snart lære deg hvor mye fett-tillskudd du kan spise med de ulike protein kildene eller de ulike måltidskombinasjonene. Om du trenger ett tilskudd av essensielle fettsyrer av medisinske årsaker, så sørg for å øke nivået av karbohydrater i måltidene dine.
Desserter: Bare innrøm det, de fleste mennesker elsker desserter. Om du av og til unner deg en dessert så sørg for å kalkulere denne inn i din karbohydrat del. Om du er protein type så kan dette innebære att du må kutt ut alle karbohydrater til hovedmåltidet, eller i hvertfall å konsumere en mindre mengde. Ved å bytte til økologiske grønnsaker så finner mange ut att den naturlige søthet i smaken får suget etter desserter til å minske eller forsvinne helt.
Dette kan virke som mye informasjon, men det er verdt innsatsen å lese gjennom noen ganger for å få orden på din kropps kjemi. Nøkkelpunktene å huske på er:
- spis de mengdene fett, proteiner og karbohydrater som kjennes rett for deg.
- spis riktig type mat for din metabolske type (se din diett plan).
- Gjør en re-test din metabolske type hver annenhver måned, det er vanlig å skifte type etter hvert som du blir sunnere.
"Rowing harder doesn`t help if the boat is headed in the wrong direction" - Kenichi Ohmae
Fritt oversatt fra bøkene The Metabolic Typing Diet, Wolcott and Fahey, og ”How to eat, move and be healthy, Chek. P.
av Henrik Langsrud, D.N. og Ole Haslestad, D.N.
|
