skip to Main Content

Dette er historien om en fantastisk skitur, som ble til en korsbåndsskade, og hvordan Hanna kom tilbake gjennom riktig behandling og rehabilitering

Korsbåndskade
To uker etter operasjonen (post-OP)

En herlig puddertur over solfylte Åre. Sving til høyre, sving til venstre, finne rytmen. Hva som gjør at høyreskien min setter seg fast er fortsatt uklart. Kan det ha vært en stein? Uansett lander jeg med høyre ben under venstre, og en klassisk vridning av støvelen. Etter å ha jobbet med idrett i flere år og sett X antall fremre korsbåndskader ta tid fra idretten for våre utøvere, var det ironisk nok min tur til å gjennomgå den mentale og fysiske utfordringen; en fremre korsbåndskade… Men vi skal ta alt fra starten av, med litt mer info om hva korsbåndene er, og hvordan man rehabiliterer seg slik jeg gjorde, med et godt resultat. 

 

Hvor er det fremre korsbåndet og hva er funksjonen?

Kneleddet er et av de mest skadede områdene i kroppen da det daglig utsettes for store belastninger og bærer hele vekten vår. Kneleddet er et såkalt hengselledd som består av femur (femur), tibia og fibula. Vi har to korsbånd i hvert kne, ett fremre (ACL) og ett bakre (PCL). Enkelt forklart kan man si at det fremre korsbåndet forbinder lårbenet med underbenet for å skape stabilitet. Det fremre korsbåndet har derfor den største oppgaven med å stabilisere kneet, spesielt ved vridninger. Den har også en funksjon i å forhindre overstrekk (hyperekstensjon) i kneet.


Skademekanisme 

Før krasjet og fallet…

Skader på fremre korsbånd oppstår vanligvis ved nedbremsing av en bevegelse eller ved endring av bevegelsesretning. Derfor er det en av våre vanligste skader i sentrale idretter som fotball, innebandy, alpint. Det er ikke uvanlig å også få skader på menisk og leddbånd (i kneets mediale menisk og mediale kollaterale ligament). En såkalt «ulykkelig triade»-skade innebærer skade på disse tre strukturene og krever ofte kirurgi og omfattende rehabilitering.

 


Ulike grader av fremre korsbåndskader

Strekkmerker i fremre korsbånd er klassifisert i tre ulike skalaer, rupturgrad 1 -3. 

  • Grad 1 betyr at en liten del av korsbåndet har røket, med påfølgende smerter men uten funksjonsnedsettelser eller ustabilitet i kneleddet. 
  • Grad 2 En omfattende del av fremre korsbånd har røket og kneleddet oppleves ofte som ustabilt og dysfunksjonelt. 
  • Grad 3 Betyr at hele fremre korsbånd har røket, noe som gir stor instabilitet og funksjonstap. Omfattende rehabilitering og ofte et kirurgisk inngrep (fremre korsbåndrekonstruksjon) er ofte nødvendig for å gjenvinne funksjon og stabilitet i kneleddet.

Symptombilde

Følelsen av at noe mangler inne i kneet beskrives av mange. Smerter, moderat til kraftig hevelse rundt kneleddet innen få timer og noen ganger også hematom (blødning). En følelse av instabilitet og at det er vanskelig å gå på kne er også vanlig. Det er snakk om en «giving awayt», dvs. at kneet gir etter ved belastning, f.eks. når du går ned trapper. Det er imidlertid viktig å huske at alle fremre korsbåndskader ser forskjellige ut og noen har knapt smerter eller ustabilitet til tross for total ruptur.

Diagnose

MR-bilde

Det kan være vanskelig å diagnostisere en korsbåndskade i et akutt stadium, og fremfor alt å vite omfanget av den. For å kunne gjøre en fullstendig klinisk undersøkelse bør pasienten være avslappet i musklene, spesielt i hamstringsmusklene. Smertene fører ofte til at musklene er svært anspente og mye hevelse i kneleddet vanskeliggjør også undersøkelsen og kan gi en falsk stabilitet i leddet. De kliniske undersøkelsene som før eller siden bør gjøres for å undersøke om det er en fremre korsbåndsskade er såkalt Anterior drawer test, Lachmans test og Pivot Shift test.

Ved mistanke om en skade på fremre korsbånd, er det viktigste først å påføre kompresjon over leddet i form av en innpakning med gassbind. Dette minimerer blødningen og hevelsen som oppstår. Så er det viktig å oppsøke omsorg for å få en adekvat undersøkelse og få henvisning til røntgen. Skadeomfanget sees først på en MR, selv om dyktige klinikere er flinke til å tolke tester. 

Hvordan behandle en fremre korsbåndskade?

I Sverige rammes ca 6000-7000 mennesker hvert år av en fremre korsbåndsskade og ca halvparten blir operert. Beslutningen om hvem som skal opereres er i hovedsak basert på personens ønskede grad av aktivitet samt kneleddets funksjon og opplevd stabilitet. Personer med høy aktivitetsgrad eller som ønsker å komme tilbake til idretten blir i prinsippet alltid operert. Mange mosjonister klarer seg godt med konservativ behandling og riktig rehabilitering sammen med egnet terapeut, for eksempel fysioterapeut/naprapat. For mange passer det utmerket å løpe, trene styrke og komme tilbake til et normalt liv selv uten fremre korsbånd.

Operasjonen foregår i narkose og gjennom kikkhull. Man bruker vanligvis semitendinosus-senen (en sene fra baksiden av låret) som kroppens eget transplantat («materiale») for å lage et nytt korsbånd. Dette gjør at man får en rift i baksiden av låret etter operasjon og rehabilitering er viktig for å få tilbake funksjonen til hamstringsmusklene igjen.

Tiden etter operasjonen

Kirurgi for en fremre korsbåndsskade (ACL) er vanlig, men en omfattende operasjon som krever mye rehabilitering. I første omgang handler rehaben om å minimere hevelser og gjenvinne bevegelighet (bøy/strekk) i kneet. Det er svært viktig å følge retningslinjene for hvilken trening som bør utføres for å få en så god prognose som mulig. En rehabilitering etter en korsbåndskade tar ca 6-9 måneder og er en lang prosess. Avhengig av sysselsetting varierer sykefraværet fra jobben fra 2 uker til 4 måneder. 


Eksempler på postoperativ rehabilitering:

Fase 1 (0-2 uker):

Redusere hevelse, forbedre bevegeligheten (range of motion – ROM), normalisere gangmønstret, forbedre kontrollen av hovedsakelig quadriceps og spesielt vastus medialis. Ingen øvelser i åpen kjede (det er med andre ord «lukket kjede» som gjelder; øvelser hvor du benet ikke kan overvinne motstanden under belastning, og dermed ligner på å gå – foten presses mot et underlag / underlag og kroppen beveger seg fra dette). 

Fase 2 (2-6 uker):

Reduser hevelse, full passiv strekking, normalt gangmønster uten krykker. Trening for å opprettholde annen styrke og kondisjon er veldig viktig her. Sykling, balansetrening, knebøy, hofteløft m.m.

 

Liggende avlastning (klassisk «Lyg 90», men skadede knær bestemmer vinkel).  Ved hjelp av tyngdekraften får kroppen finne en bedre funksjon uten belastning. Bare bøy det skadde benet i den grad det er trygt. Ligg i 5-10 minutter.
Fase 3 (6-12 uker):

Mål ingen gjenværende hevelse, full passiv bevegelighet. Sørg for knekontroll og «påkobling» av baksiden av låret. Crosstrainer, sykkel, benspark, leg curl, utfallssteg.

Fase 4 (3-4 måneder):

Målsetting å forbedre styrken i det opererte beinet uten smerte og hevelse. Normalisert knekontroll. Kondisjonstrening spesielt for sport. Lett jogging, hoppetau mm.

Fase 5 (4-6 måneder):

Forbedre styrke og kontroll. Tyngre styrketrening med færre repetisjoner. Grenspesifikk trening med fysio/naprapat. Test kondisjon før du går videre til tøffere grenspesifikk trening. Hopptrening og retningsendringer. 

Fase 6 (6 måneder pluss):

Funksjonstest før retur til idrett. Tøffere løpe- og hopptrening, pivotering, trening med ball og dreiemoment på maksimal hastighet. Hopptrening / test av takling (for idrettsutøvere)

Endelig 

En fremre korsbåndskade er blant de mest omfattende skadene man kan pådra seg både som mosjonist og som idrettsutøver. Det tar lang tid å gjenvinne full funksjon og styrke, og det kan til tider være veldig frustrerende. Å gå fra sterk, sunn og atletisk til å ha smerter og prøve å lære å gå igjen er veldig tøft. Etter å ha opplevd dette selv nå, har jeg innsett hvor viktig støtten fra andre med samme skadebakgrunn kan være. 

Gjør rehabiliteringen, få hjelp av en god terapeut og vær tålmodig. Vi hjelper deg gjerne!

Artikkelforfatter:

Hanna Fridh studerer naprapati ved Naprapatuniversitetet i Stockholm; «Når jeg ikke studerer jobber jeg som personlig trener, treningstrener i fotball og innebandy og er medisinsk ansvarlig for et damelag i den svenske «superligaen». Stor interesse for idrettsmedisin, ski, trening og å drikke en eller to kopper kaffe for mye.»

 

Back To Top