skip to Main Content
Hofteleddsbøyeren – ”den Gjemte Trøbbelmakeren”

Smerter i og fra korsryggen er blant de vanligste plagene i dag. Teorier om at vi enda ikke er optimalt tilpasset til å gå på to bein, og at korsryggen er det svake leddet som blir spesielt utsatt, har vært uttrykt som en mulig årsak til at de aller fleste en eller flere ganger i løpet av livet har plager fra korsryggen. Klinisk kan vi observere flere grunner til problemene. Det er selvfølgelig multi-faktorielt, noe som den moderne medisinen ofte uttrykker, men sjelden tar konsekvensen av. 

Siden alle mennesker er forskjellige, og kroppene ikke ser like ut, er ikke mekanismene bak en vond rygg like for alle individer. Ryggen påvirkes av bl.a.:

  • Tarmens helse. Mage-tarm deler nervesystemets «ledninger» med muskel- og leddkomplekset, og dermed vil spenninger fra magen skape en forandring i ryggens mekanikk. I dag har omtrent alle mennesker en suboptimal tarmhelse grunnet stress, for lite bevegelse, lavkvalitativ mat osv.
  • Emosjonelle spenninger. En forandring i det naturlige pustemønsteret skaper dårlige forutsetninger for ryggens dynamikk. Vi puster over 20.000 ganger per døgn, hvert åndedrett gir en mobilisering av ryggen, og massasje av indre organer (se forrige punkt). Å «låse pusten» vil altså låse ryggen på sikt.
  • Å holde inn magen (se forrige punkt, ved å holde magen inne låses mellomgulvet)
  • Gynekologisk: På samme måte som tarmen ikke lever sitt eget liv, og reflekterer til andre strukturer som musklene, vil en betennelse i f.eks. livmoren ofte gi smerter i korsryggen. Menstruerende kvinner kan skrive under på dette fenomenet, og det er ikke uvanlig at organene «innenfor» magemusklene er med i matchen.
  • For lite bevegelse. Bombe.
  • Ensidig trening. Joda.
  • En «kjerne»/core som ikke fungerer (SE ALLE PUNKTENE OVENFOR!).

Symptomene kan også variere, noen blir «trøtte når de står lenge», andre får smerte i ryggen, andre i hoften, ned i et ben osv. Hvor mange tolker ryggsmerten som «nå har jeg stresset for mye i det siste/det er nok noe feil med hormonoppsetningen min for tiden», «menstruasjonen er skikkelig smertefull og gir ryggplager», «kan det være for at jeg ikke spiser rett mat/ jeg løfter feil»? Få.

Til løsninger – finnes det noe du kan gjøre selv? Som «alltid fungerer?» Det finnes aldri noe som alltid fungerer, men dette innlegget omhandler noe som nesten alltid fungerer for å skape en sprekere og mykere rygg, nemlig stretching av hofteleddsbøyeren.

Anatomi (bestanddeler i kroppen): Fra de fem korsryggsvirvlene nederst i ryggen, og på innsiden av bekkenet, er det festet en muskler som vandrer ned til låret, og som har som hovedoppgave å løfte beinet oppover, slik at vi for eksempel kan gå.

Mekanikk: Dersom disse musklene er spente eller korte, vil de utøve kraft over korsryggen og kan skape trøbbel som minsket fleksibilitet, styrke, og smerte. Musklene drar da i strukturene de fester i, så som virvlene og mellomvirvelskivene («støtdemperne som ligger mellom virvlene»), og skaper en overbelastning som kan føre til korsryggplager. De typiske symptomene på spente hofteleddsbøyere er generell korsryggssmerte/ trøtthet, spesielt ved lange perioder med gange eller stillestående. Triggerpunktene (irritabelt punkt i muskel som ofte skaper smerte også andre steder enn der muskelen er lokalisert) i hofteleddsbøyeren kan stråle til ryggen, bekkenledd og fremside lår. Ofte blir det bedre når man legger seg på rygg og legger beinene over en stol (hofteleddet kommer i ca. 90 grader, hvilket slakker muskelen og minsker belastningen på korsryggen). Muskelgruppen kan lett påvirkes negativt ved sittende med bøyd hofte over lengre perioder, og ved feil utførte sit-ups. Det er de siste 60 gradene av en situps som hofteleddsbøyeren utsettes for store krav.
Stive partier i ryggraden eller beinlengdeforskjell er ofte årsak/ medårsak til triggerpunkter i «iliopsoas»-muskelen.

iliopsoas

Behandling: Stramme muskler kan ha flere årsaker og behandles ofte med grep på både muskler og leddsystemet. Dersom du har plager med korsryggen er det lurt å få undersøkt hva som kan være mulige årsaker til dine smerter. Korsryggssmerter kan også komme fra stive partier andre steder i ryggraden, så som nakken. Uansett årsak – hofteleddsbøyeren er ofte med i årsakskomplekset.

Egenbehandling: Tipset til deg her er noe du kan gjøre selv, når som helst og hvor som helst. Det er veldig enkelt, og veldig effektivt ved generelle korsryggsplager, men også mot akutte ryggplager som «kink».
Remediet er rett og slett å tøye/ stretche hofteleddsbøyeren. Dette vil minske spenningen i muskelen, hvilket øker fleksibiliteten i området, øker blodsirkulasjonen og skaper en bedre bevegelse i korsryggen. Resultatet er en smidigere og mindre trøblete rygg.

Her er Tone fra Naprapatlandslaget som viser en enkel stretch:

Tone-stretch

Plages du med ryggen, kan du alltid ta kontakt med Naprapatlandslaget, som med helhet og spisskompetanse på rygg hjelper deg mot en rygg som varer lenger! Å tøye hofteleddsbøyeren skaper nesten alltid en bedring av smertene, uansett hva som skaper dem, p.g.a. at det løsner opp krampen og øker bevegeligheten. Men det kan jo lønne seg å kikke på problemet ut ifra et videre perspektiv. Å tøye hofteleddsbøyeren er ikke «bulls-eye» på lang sikt dersom det er andre grunner til den stive ryggen enn en spent muskel.

Referanse: Janet G. Travell et David G. Simons: Myofascial Pain and Dysfunction – The Trigger Point Manual, the lower extremities. Lippincott&Wilkins: Philadelphia

Ole Haslestad, April 2014

Back To Top