skip to Main Content

Korsbåndskade 

Kneleddet deles inn i skinnbeinet (tibia), lårbeinet (femur) og kneskålen (patella). Kneleddet stabiliseres av to sidebånd som sitter på innsiden (mediale) og utsiden (laterale) av kneet, også har man et fremre og et bakre korsbånd. Begge korsbåndene er viktige for å stabilisere kneet, men man hører som regel kun om det fremre korsbåndet da det er den vanligste båndskaden i kneet. Det fremre korsbåndet sørger for at skinnbenet og leggen ikke sklir for langt fram i forhold til lårbenet og at det ikke roterer for mye. Det bakre passer på at leggen ikke glir bakover. Fremre korsbåndskade forekommer oftest i idretter som håndball, fotball, alpint og basketball. Kun 10 % av korsbåndskader skjer i det bakre korsbåndet. 

  • Det fremre korsbåndet heter anterior cruciate ligament og ofte forkortes til «ACL». 
  • Det bakre korsbåndet heter posterior cruciate ligament og ofte forkortes til «PCL». 

Fremre korsbåndskade

Årsaken

Som nevnt er fremre korsbåndskader spesielt vanlig i idretter som håndball, fotball, alpint og basket dette er på grunn av at idretten innebærer mange raske retningsforandringer. Det er også opptil tre ganger så høy risiko for kvinnelige utøvere for en skade i det fremre korsbåndet enn menn. Årsaken til skaden skylles ofte at benet roteres når foten er låst og det er ofte vanlig at andre strukturer i kneet også blir skadet som menisk, leddkapsel og sideleddbånd. 

Kjennetegn 

Et vanlig kjennetegn på en fremre korsbåndsskade et at kneet svikter under belastning og at det hovner opp raskt etter en vridning eller forstuing. Funksjonen i kneet kan også være nedsatt så det kan være vanskelig å rette ut kneet eller å bøye det mer enn 80-90 grader. Smertegraden kan variere og for noen er skaden veldig smertefull, mens andre merker mindre til den. Ryker korsbåndet under idrett vil du sannsynligvis måtte avbryte aktiviteten. 

Må man operere? 

Mange har kanskje fått en oppfatning om at alle med fremre korsbåndskade skal opereres- tvert imot og cirka 50 % av korsbåndskadene i Norge behandles i dag med opptrening uten operasjon med gode resultater. Det vil bli gjort en vurdering med hensyn til knesymptomer og utøverens fremtidige kravbilde. Hvis en fotballspiller eller alpinist på høyt nivå skader korsbåndet er det langt vanligere å operere enn hvis det er en som driver med sykkel eller langrenn.  

Det er en risiko at andre strukturer i kneet berøres når korsbåndet skades. Dette kan påvirke behandlingsmulighetene og den langsiktige prognosen. Det er derfor viktig å ta MR-bilder og få en vurdering av en spesialist innen kort tid etter skaden oppstår. 

Operasjon

Når man skal opererer det skadde båndet tar man ofte senevev fra de fremre eller bakre lårmusklene. Operasjonene gjennomføres med kikkhullskirurgi (artroskopi) som betyr at man ikke behøver å åpne kneet helt opp, men at man opererer inne i kneet med instrumenter som stikkes inn igjennom små hull i huden.

Rehabilitering

Enten korsbåndet er operert eller ikke vil opptreningen være tøff. Det er viktig å ivareta alle sider av rehabiliteringen og man bør følges opp i minst seks til tolv måneder. Opptreningen vil legge vekt på styrke, bevegelighet, balanse og kontroll. Øvelsene vil stegvis bli mer krevende og gradvis rettet mer inn mot idretten man skal tilbake til når funksjonen i kneet bedres.

Bakre korsbåndskade

Det bakre korsbåndet er et kraftig bånd i kneet, og er sterkere enn det fremre og det blir langt sjeldnere skadet. En av hovedoppgavene er å bidra til knestabilitet ved å forhindre at leggen glir bak kneet. Hvis det oppstår en skade i det bakre korsbåndet så kan det ofte medføre skade på flere andre strukturer i kneet. 

Årsak

Den vanligste årsaken til en skade på det bakre korsbåndet er et slag direkte mot øvre delen av leggen. Hele 50 % av skadene som oppstår i det bakre korsbåndet er idrettsrelaterte skader, mens resten skyldes trafikkulykker. 

Kjennetegn 

Skade på det bakre korsbåndet innebær en delvis eller total ruptur (avrivning) av korsbåndet. Vanlige kjennetegn som man opplever er smerte bak kneet, og noen ganger bak leggen. Ved bakre korsbåndskader får man ingen umiddelbare hevelser i kneet, slik som tilfellet er ved fremre korsbåndskader. 

Behandling/rehabilitering 

Bakre korsbåndskader blir vanligvis behandlet uten operasjon. På grunn av bakre korsbånds nære relasjon til leddkapselen, har den bedre blodforsyning enn det fremre korsbåndet. Det ser derfor ut til at prognosen for de fleste er relativt god med tanke på å gjenvinne et godt funksjonsnivå etter en skade. Man anslår at rundt 50 % av idrettsutøvere vender tilbake til samme nivå. Imidlertid vil man, enten skaden er behandlet konservativt eller operativt, ha økt risiko for slitasje på brusken på sikt.

Opptreningen etter bakre korsbåndskader vil legge vekt på å bygge opp styrke, balanse, bevegelighet og kontroll. Øvelsene vil stegvis bli mer krevende og gradvis rettet mer inn mot idretten man skal tilbake til når funksjonen i kneet bedres. Det beregnes minst seks måneder med rehabilitering før man kan returnere til idrett etter en total ruptur av det bakre korsbåndet.  

Retur til idrett

Før en utøver returnerer til idretten sin bør man bestå en rekke idresspesifikke tester. Dette gjøres for å sjekke om kneet er klart før returnering til idrett. Det er også veldig viktig at utøveren selv føler seg klar og at bekymringen for ny skade er lav. 

Avgjørelsen om å returnere til idrett bør tas i samråd med helsepersonell, trener og utøveren selv. Utøvere som må igjennom en korsbåndskade, har økt risiko for å pådra seg en ny korsbåndskade både på den skadde og den friske siden. For hver ekstra måned med rehabilitering etter en operasjon reduseres skaderisikoen med 50 %. Det er derfor veldig viktig med pågående forebyggende trening for denne gruppen. Les mer her om generelle knesmerter og rehabilitering av kneproblemer

Her er en video om hva du kan gjøre når du har vondt i kneet og gode øvelser ved overbelastningsskader i kneet. 

Innlegget er skrevet av naprapat Viktor Hellerud ved Naprapatlandslaget Nationaltheatret

Viktor Hellerud

Back To Top