skip to Main Content

Knesmerter – hva det kan være og hvordan du kan løse problemet!

Knesmerter kan oppstå av flere grunner, vi ser på ulike kneproblem og hva du kan gjøre for å bli bedre. Vi går blant annet igjennom følgende i denne artikkelen: 

  • Hvordan fungerer kneleddet?
  • Hva er årsaken til knesmerter?
  • Et overanstrengt kne – hva er det?
  • Betennelse
  • Hovent kne
  • PFSS – Hva er det?
  • Hva er hopperkne?
  • Hvorfor får man løperkne?
  • Knesmerter på innside kne, hva kan dette være? 
  • Vondt bakside kne
  • Kan man gjøre noe med artrose i kneet?
  • Rehabilitering ved menisk og korsbåndsskader
  • Knesmerter ved ulike bevegelser; Vondt når jeg sitter på huk, bøyer kneet, går i trapper, sitter stille, går, springer…
  • Hvordan undersøker jeg kneet?
  • Behandling
  • Rehabilitering og trening

Hvordan fungerer kneleddet?

Kneet er kroppens største ledd og skal tåle store belastninger. Store deler av kroppsvekten blir båret av knærne ved hvert skritt vi tar. Kneleddet består av lårbeinet (femur) og skinnebenet (tibia) som vender mot hverandre. Mellom disse skjelettdelene finnes det leddbrusk og menisker som fungerer som bland annet «støt-absorberere». Kneskålen ligger og glider på lårbenets nedre del og fester inn i skinnebenet via en kraftig sene. I tillegg har vi et ben på leggen (fibulae) som fester inn i skinnebenets ytre del. Dette leddet mellom fibulae og tibia glømmes ofte bort, men noen kneproblem stammer fra en låsning mellom disse.

Kneleddet har sin hovedsakelige bevegelse som et hengselledd (Ginglymus-led) – benet strekkes og bøyes –  men det finnes også andre viktige bevegelser i kneet, blant annet kan det vris litt ved bøying/ strekking av benet; lårbenet og skinnebenet vris mot hverandre. Kneet påvirkes som alla andre deler av kroppen – av alla andre deler i kroppen. Ved rehabilitering av kneskader er det også viktig å undersøke ryggen, hoften og foten, ettersom disse i stor grad påvirker kneet. Mer om dette lengre nede i artikkelen.

Knesmerter - anatomi kne

Her finner du en gjennomgang av kneets oppbyggelse i videoformat:

Hva er årsaken til knesmerter?

Hovedsakelig er det to årsaker til knesmerter; akutt trauma eller overbelastningsskader. Trauma oppstår ofte innen idretten, eller om man på annet sett får et større ytre vold mot kneet. Skader på korsbånd og menisk kan være resultatet av slike trauma (macro-vold). Overbelastningsskader er microvold-skader som oppstår når noen deler av leddet får gjentatte belastninger som irriterer på en struktur slik at det oppstår smerte. Årsaken til dette er en dårlig fungerende funksjon i leddet eller i et annet ledd som gjør at kreftene ikke fordeles slik som de skal.

Det finnes også andre medisinske grunner til kneproblem. Det kan være en betennelse som setter seg i kneet og eller i andre ledd der årsaken ikke er trauma mot selve kneet, uten mer systematisk.

Et overanstrengt kne – hva er det?

Overanstrengelse er et begrep som ofte blir brukt. Kort sagt kan man si at når en struktur får en høyere belastning enn hva den klarer av, kan det oppstå en overbelastning eller overanstrengelse. Det viktigste spørsmålet å stille ved en overbelastning er; hvorfor har den oppstått, og hvordan gjør jeg nå får å minske belastningen initialt og forbedre funksjonen på sikt?

Betennelse

Betennelse er et begrep som ofte blir brukt slurvete som et begrep for overbelastningssmerte (som også er en allmenn og slurvete diagnose i seg selv). Betennelse betyr at kneet har en inflammatorisk prosess. De klassiske tegnene på en betennelse er at det blir rødt, hovent, varmt, smertefullt og funksjonsnedsettelse. Man kan ha betennelse i kneet, men dette er uvanlig. Om du har vondt i kneet vil du vite HVA som gjør vondt og HVORFOR, og ikke nøye deg med at «det er en betennelse.» Man kan som tidligere nevnt ha en ekte betennelse, men det er sjeldent. 

Hovent kne

Hevelse er et klassisk tegn på betennelse, men en hevelse kan også oppstå ved andre problem. Ved et akutt trauma oppstår det blod som igjen fører til hevelse. Overbelastningsskader i form av micro-trauma kan også gi hevelse. Dette er et symptom på at kneleddet ikke fungerer optimalt.

Undersøkelse kan gi deg svar på hva det er, og fram til du får en diagnose bør du være forsiktig med høy belastning på et hovent kne, spesielt om det utløser smerte. Når årsaken til hevelsen er eliminert og kroppen har fått hentet seg inn igjen, skal en hevelse gradvis forsvinne. Behandling av leggmuskulaturen og hjemmeøvelser i form av tå hev er positive da dette leder til en bedre sirkulasjon av blod og lymfer opp mot hjertet.

PFSS – hva er det?

PFSS står for patello-femoralt-smerte-syndrom, altså smerte/ syndrom fra området ved kneskålen/ lårbenet. Dette gir som du forstår ingen opplysning om hva det egentlige problemet er eller hvilken spesifikk struktur som er påvirket på hvilket sett. Diagnosen er ikke så brukbar som å finne det virkelige problemet og hvorfor det har oppstått, vi synes dermed at den som får diagnosen PFSS skal lete videre til de blir mer løsningsorientert på problemet.

Hva er hopperkne?

Senen som forbinder kneskålen mot skinnebenet (patellaesenen) skal tåle store krefter; hele fremre lårmuskelen (quadriceps) fester inn i kneskålen og videre i skinnebenet gjennom patellaesenen. Om kreftene som oppstår der senen møter skinnebenet blir for store, blir det micro-trauma som fører til smerte i senefestet. Det er tilstanden av hopperkne som har gitt det navnet ettersom hoppere har en høy belastning på kneet. 

Det er ikke bare hoppere som kan få problem med dette. Alle kne som ikke fungerer slik at kreftene fordeles optimalt kan få dette (eller andre) problem. Se på tennisspillere for eksempel, det er ganske vanlig at de går med en bit med teip for å avlaste sitt «hopperkne». Les mer om hvordan du kan teipe selv kan du se her. Behandling og rehabilitering av hopperkne går vi igjennom senere i denne artikkelen.

Hvorfor får man løperkne?

På utsiden av lårbenet løper det en sene som fester seg inn på underbenet. Der senen går på utsiden av lårbenet kan kulen på lårbenets utsida irritere senen når benet strekkes og bøyes, som igjen kan lede til smerte på utsiden av kneet. Ettersom skaden oftest oppstår av gjentatte belastninger ved løping, har den fått navnet løperkne. Nå kan man se denne tilstanden på to sett; enten at kneet smerter for at man har løpt mye, eller at kroppen ikke beveger seg som den skal, og det oppstår belastning som følge av dette. Mer om dette under «behandling» og «trening» nedenfor.

Knesmerter på innside kne, hva kan det tyde på?

Relativt vanlig ser vi at knesmerter kan sitte på innsiden av kneet. Dette tyder ofte på en irritert menisk på innsiden (medial menisk), eller at leddbåndet som løper mellom lårbenet og skinnebenet (mediala colateral-ligamentet) er irritert.

Om det ikke er et akutt trauma der man mistenker at en eller begge av disse strukturene har blitt ødelagt, kan det tenkes at det er en lettere irritasjon (micro-trauma) som gjør at kneet ikke er helt stabilt og rører seg optimalt. Igjen: det er viktig å undersøke hele kroppen og ikke bara kneet – vondt på innsiden av kneet kan for eksempel oppstå om hoften er ustabil og setemuskulaturen ikke «kobler på» som den skal. Dette resulterer i at kneet faller inn når man setter ned foten, og på sikt leder dette til at leddbånd/menisk, eller andre strukturer på innsiden blir ømme. Løsningen i dette tilfellet blir å fikse problemet i korsrygg/hofte.

Vondt bakside kne

Baksiden av kneet gjør ofte vondt på grund av sirkulatoriske årsaker – spenninger i muskler som popliteus og gastrocnemius gjør at det blir nedsatt transport av væske fra kneet. Dette leder til spenning og høgt trykk som vil gi smerter. Ofte vil det å være stillesittende forverre dette da man igjen gjør transport av blod og lymfe fra kneet dårligere. Enda sjeldnere er en større ansamling av veske på baksiden av kneet ved en så kalt Bakers cysta, som somregel går bort av seg selv.

Kan man gjøre noe med artrose i kneet?

Artrose i kneet gir gjerne stivhet i kneet og smerte ved belastning, og til og med hvileverk. Mange tenker at artrose er en degenerativ (nedbrytnings) prosess i kneet som man ikke kan gjøre noe med, men forskning viser at trening er effektivt for å forebygge og forbedre artrose. Vi ser en markant forskjell på våre klinikker ved behandling av artrose, da den største årsaken til smerte IKKE kommer av slitasje på brusk, men en påvirkning på vevet rundt ledet, det så kalte peri-artikulere vevet. Med rett behandling og rehabilitering er det gode forutsettinger for at dine problem kan forbedres.

Rehabilitering ved menisk og korsbåndsskader

Når en skade gir så stor innvirkning at menisk og eller korsbånd slites helt eller delvis av, kreves det hvile og senere smart rehabilitering for trygg og effektiv lekningsprosess. Vi rekomenderer at du får hjelp med både behandling og rehab-program. Fysioterapeuter som spesialiserer seg på dette gir god hjelp. Vår bok Smertefri som du får kjøpt på våre klinikker gir deg oversikt over øvelser for rehabilitering av kne eller andre smertetilstander.

Vondt i kneet ved ulike bevegelser: når jeg sitter på huk, bøyer kneet, går i trapper, sitter stille, går og springer

Avhengig av hvilke strukturer som smerter og hvordan de belastes, gir smerte ved ulike rørelser en indikasjon på hva som er problemet. Problem med å sitte på huk kan indikere på spenninger i leggmuskulaturen, låsning i skinneben/leggben, meniskproblem med mer. Har du problem å gå i trapper kan dette tyde på samme problematikk, eventuelt en påvirkning igjennom eksempelvis artrose. Belastning som å gå eller springe kan gi ulike typer av smerte, les mer ovenfor om løperkne, hopperkne med mer. Ta kontakt med oss så kan vi undersøke deg og hjelpe deg å finne ut hvorfor du har fått vondt og ikke minst, hva du kan gjøre for å bli smertefri.

Hvordan undersøker jeg kneet?

Har du en akutt skade der kneet hovner kraftig, anbefales det at du får kneet undersøkt av en ortoped (lege med spesialisering innen ledd) med relevant røntgen-bilde. Vi hjelper deg etter den akutte omsorgen eller ved alle typer av kneproblem som ikke krever operasjoner eller annen omsorg i fra legene. Hos oss undersøker vi hvilke muskler og ledd som kan tenkes å påvirke dine rørelser slik at kneet har blitt overbelastet. Du får undersøkning, behandling og rehabiliteringsprogram.

Behandling

Behandlingen av kneproblematikk har som mål å skape forutsetninger for kroppen til å  røre seg uten kompensasjoner som leder til overbelastning. Når alle ledd rører seg bra og du har «muskelkontakt», skapes forutsetninger for at kneet holder seg skadefritt og smertefritt, eller tillates å lekes om du allerede har vondt. Vår behandling følger en plan som legges på bakgrunn av undersøkning og skadeproblematikk. Leddjusteringer, akupunktur og muskelbehandling er våres vanligste redskap for å gjenopprette kneet og kroppens optimale forutsetninger.

Rehabilitering og trening

Det finnes en mengde forskjellige øvelser som styrker kneet, avhengig av hvilken type skade eller hvilke knesmerter du har og i hvilken tilstand du er i. Noen ganger skal man hvile og ikke belaste så mye, andre ganger skal man belaste kneet mer. Det er her individuelle forskjeller kommer inn i bildet. Her er noen generelle øvelser du kan teste:

Tåhev:

Knesmerter - tåhev

Styrker leggmusklene, som er viktige for funksjonen i kneet. Gjør 30-90 repetisjoner per dag

Fotsirkler:

Fotsirkler - øvelse for knesmerter

Denne øvelsen stimulerer ulike deler av legg, ankel og fot til bedret funksjon. Legg deg på rygg med det ene benet ut strekt. Hold i det andre benet med 90 graders vinkel i kneleddet. Den foten som nå henger løst er den som skal trenes. Gjør sirkulære rørelser med foten, 30 sirkler med klokken og 30 sirkler mot klokken. Siste delen består av å bøye foten mot nesen og bort fra nesen, totalt 3 repetisjoner.

Back To Top