skip to Main Content
Om Prolaps

Hva har skjedd og hva gjør jeg?

Mellomvirvelskiven båstår av en yttre ring av fibrøst, sterkt matriale og en indre myk kjerne. Ved en prolaps eller protrusjon har denne ringen fått en skade slik att den indre myke kjernen presses bakover mot nervetrådene som går ned i, som oftest, ett bein. Det mekaniske trykket fører til att nerven hypersentiviseres, den får økt følsomhet. Dette gjør att nerveimpulsene som går gjennom nerven forstyrres, noe som får to effekter;

Nerveimpulsene ut til beinet går ikke som vanlig. Dette fører til att muskelen ikke fungerer som den skal, den blir spent og triggerpunkter utvikles. Disse muskelspenningene står for en stor del av smertene.

Nerveimpulsene fra beinet til ryggmargen forstyrres også. Dette sammen med att nerven er hypersentivisert gjør att hjernen tolker nerveimpulsene fra beinet som smerte.

Ved en prolaps vil det også komme ut kjemiske stoffer fra mellomvirvelskiven som normalt ikke skal finnes i området rundt nerverøttene. Disse kjemiske stoffene er også med på å holde i gang problemet da de også gjør att nervene blir mer følsomme.

Hva gjør naprapaten?

Naprapaten vil først gjøre en neurologisk undersøkelse for å fastslå hvor mye nervene forstyrres. Dette gjør man gjennom å teste reflekser, sjekke følesen i beinet og å teste muskelstyrken. Det gjøres også andre tester for å sjekke nervene. I det området som prolapsen/protrusjonen oppstår, er det området av ryggen som har tatt opp størst belastning over lengre tid. Det er derfor viktig att man behandler andre deler av ryggen for å minske belastningen på det området der problemet sitter. Dette gjøres gjennom manipulasjon og mobilisering av brystrygg og nakken. Deretter behandler naprapaten musklene rundt hoften med triggerpunktsbehandling og spesifikt muskel tøy. Dette for å miske muskelspenningene som står for en stor del av smertene.

Hva gjør man selv?

For att man skal holde seg så bra som mulig er det viktig att man følger visse råd. Man gjør med det en viktig egenbehandling og forebygger større problem. Nedenfor har jeg listet opp en del ting som man bør tenke på.

Tøye setemuskelen en gang om dagen. Dette minsker muskelspenningene som står for en stor del av smertene. Siden setemuskelen er en av de største og kraftigste musklene vi har er det viktig att man tøyer over lengre tid for att det skal få effekt. Gjerne to minutter på hver side, minimum ett minutt.

Tøye fremsiden av hoftene. Denne muskelen er ofte kort og gjør att ryggen dras inn i en svai som er lite heldig for ryggen. Er denne muskelen kort blir bevegelsesmønsteret overkorsryggen dårlig og mer belastning kommer på området der prolapsen/protrusjonen sitter.

Ikke sitt for lenge. Dette gjør att musklene stivner. Reis deg opp å gå noen skritt hvert 20-30 minutt.

Ikke sitt uten støtte for korsryggen. Uten støtte trykkes korsryggen bakover og den indre myke kjernen i prolapset/protrusjonen trykkes bakover mot nervene.

Vær forsiktig med bøyning av overkroppen fremover. Bare det å plukke opp en blyant fra gulvet, eller å knyte skolisser kan være nok til å forverre tilstanden. Gå i stedet ned med rett rygg og bøy i knærne.

Gå turer. Dette gjør att musklene rundt hoftene blir mykere og det gir god styrke-trening til de stabiliserende musklene rundt korsryggen.

Stå med skulderbreddes avstand mellom beina og hendene i siden. Bøy deg bakover mot det som smerter i korsryggen. Gyng mot det som smerter. Det er ikke farlig om det smerter til noe, men det er ikke bra om det gjør for mye vondt. Dette vil være med på og stabiliserer prolapsen/protrusjonen slik att trykket mot nervene blir mindre. Dette gjøres ca 20 ganger hver 3. time.

Hva kan jeg forvente meg?

Det blir iblandt hevdet att en prolaps/protrusjon er noe man får leve med. Studier av røntgenbilder viser imidlertidig att om man følger forholdsreglene så kan prolapsan / protrusjonen gå tilbake. Den indre myke kjernen som trykkes bakover tørker ut, og hovedårsaken til problemet forsvinner.

Det er viktig å vite att smertene kommer til å gå i perioder. Visse perioder kan være bra og andre perioder er mindre bra. Er man flink til å følge forholdsreglene kommer man til å ha flere bra perioder enn dårlige perioder. Selv om man følger disse rådene så kan det komme perioder som er mindre bra.

Back To Top