De fleste opplever i løpet av livet ryggsmerter. Noen plages ofte, eller over lengre perioder. Disse smertene kan oppleves som alt fra ”litt plagsomme” til invalidiserende. Som naprapater treffer vi mennesker hver dag som er mer eller mindre plaget med ryggsmerter. Hva er årsakene til disse smertene? Hva er det som gjør vondt? Og hvordan blir man bedre? Her er noen tanker om dette.
Hva kan være årsak til ryggsmerter?
Svaret er: multi-faktorielt. Det finnes ikke en årsak til at ryggen streiker. Noen får vondt etter tunge løft. Andre ”sover det på seg”, eller får det ”plutselig, uten å ha gjort noe”. Felles for alle som får ryggsmerter, er at det er en eller flere strukturer i ryggen (eller andre strukturer) som ikke fungerer optimalt. Indre organer kan i noen tilfeller skape ryggsmerter, akkurat som hjertet kan gi smerte ut i armen. Dersom det oppstår betennelse i for eksempel nyrer eller urinveier, kan det gi smerter nederst i ryggen. Menstruasjons-smerter kan også gi ryggsmerter. I disse tilfellene er det betennelse eller irritasjon som gir smertene. Sykdom i indre organer kan selvfølgelig også påvirke nervesystemet og gi symptomer i ryggen.
Det VANLIGE, er selvsagt ikke sykdom i indre organer som årsak, men en overbelastning som fører til en mekanikk som ikke er hensiktsmessig, og dermed skaper en irritasjon av strukturene i ryggen. Igjen, det kan være flere grunner til at ryggraden ikke beveger seg optimalt. Felles for å stresse, å falle på glatt-isen, mye stillesittende samt monoton trening, er at det kan skape spenninger og låsninger i ryggens ”drivverk”. Når den naturlige mekanikken ikke fungerer som den skal, vil forandringene i bevegelsesmønster (og pustemønster) føre til at noen strukturer blir overbelastede. Smertereseptorer gir da ifra seg signaler – du får vondt. Ofte har ubalansene vart en stund, det tar lang tid fra optimal funksjon til du opplever smerte i ryggen.
Hva er det som gjør vondt (hvilke strukturer)?
Muskler, leddbånd, bindevev (”muskelstrømper” som omgir musklene, underhud osv.), leddkapsler, mellomvirvelskiver…
Kroppen er mer sammensatt enn at det er én struktur som er påvirket uten belastning fra de andre. Naprapaten behandler ”muskel og ledd”, med dette menes normalforstyrrelser i bevegelsesapparatet. Naprapatens fokus er å finne ut hvilke strukturer som er belastede, hva som er årsaken, og å få normalisert funksjonen i de områdene og strukturene som er skaper feilbelastningen. All behandling fungerer gjennom påvirkning av nervesystemet, uansett om angrepspunkt er muskler eller ledd, og om filosofi er nåler, justeringer, massasje, stretching osv.
Muskler som ofte er med på å skape funksjonsforstyrrelser er setemusklene (”rumpen”) og hofteledds-bøyere (”dype indrefileter” som ligger på fremsiden av ryggraden, dypt inne i magen). Legg merke til; selv om smertene sitter ”bak i ryggen”, kan de være årsaket av en spent hofteledds-bøyer ”i magen”, som låser opp ryggen slik at BELASTNINGEN oppstår på smertereseptorer i ryggen. Dersom du tråkker på kattens hale, er det munnen som skriker…
Hele ryggraden beveger seg som en enhet, og de forskjellige delene påvirker hverandre. En smertende korsrygg er ofte påvirket av en stiv brystrygg eller nakke. Smerten oppstår gjerne i en kompensasjon. Katten og halen igjen… Manuellterapeuter, naprapater, kiropraktorer og flere andre deler denne tanken om at ryggen er en enhet (flere undersøkelser viser kompleksiteten i ryggradens mekanikk).
Hvordan blir jeg bedre/ smertefri?
A) Akutt
Vår erfaring (og forskningen) tilsier at man skal være i bevegelse. Bevegelse skaper….bevegelse. NB! Noen ganger, for eksempel dersom ”årsaken” til en korsryggssmerte er en stiv nakke og brystrygg, kan bevegelse øke ryggsmertene. Dersom det er kompensasjonen som blir belastet uten at årsaken får beveget seg (er for låst), kan det altså blir vondere når du ”er flink”. Dette er en av grunnene til at det kan være hensiktsmessig med behandling fra kyndig terapeut, som kan få gjort noe med de primære spenningene.
B) Når plagene er mer av kronisk art, eller ikke er direkte akutte
Samme gjelder her; mer bevegelse for å skape blodsirkulasjon og kvalitet i muskel- og leddsystemet.
Det er mulig å bevege seg mye uten å bli kvitt plagene. Dette er en indikasjon på at systemet ikke optimaliseres tross bevegelsene. Dersom menstruasjonskramper er årsaken er det ikke sikkert plagene blir bedre av å jogge… Dersom en stiv nakke er årsaken er det ikke sikkert det blir bedre av å trene benkpress!
Samme gjelder med behandling her – mange ganger kan det være lurt å få hjelp med å løsne opp stive områder med hjelp av kyndig hjelp. Det ligger i menneskets natur å ”klare alt selv”, men det er ikke alltid dette er mulig. De fleste av oss går rundt med forbedringspotensial når det gjelder hvordan kroppen fungerer.
Kort oppsummert
Ryggsmerter er som regel ufarlig, men kan likevel gi store plager. Smerte er et signal fra kroppen om at noe ikke er optimalt, og forandring kreves!
For en frisk rygg anbefales bevegelse, samt å oppsøke en kompetent terapeut for å få hjelp til å tyde og forbedre ”bruksanvisningen” dersom det ikke går over av seg selv.
P.S. Denne artikkelen er skrevet for å ekspandere den generelle forståelsen for ryggrelaterte plager. Tankene er samlet fra vår kliniske hverdag i Naprapatlandslaget, presentert for legmann/ -kvinne.
Ole Haslestad, leg. Naprapat
