- Hofteleddsbøyeren – ”den gjemte trøbbelmakeren”
 Smerter i og fra korsryggen er blant de vanligste plagene vi ser på klinikkene våre. Mange tror at stillesittende kontorarbeid er årsaken til dette, men vi kan opplyse om at disse problemene var vanlige også før alle satte seg foran pc-skjermen 8 timer per dag. Teorier om at vi enda ikke er optimalt tilpasset til å gå på to bein, og at korsryggen er det svake leddet som blir spesielt utsatt, har vært uttrykt som en mulig årsak til at de aller fleste en eller flere ganger i løpet av livet har plager fra korsryggen.
Siden alle mennesker er forskjellige, og kroppene ikke ser like ut, vil all behandling foregå ut ifra en helthetsvurdering etter individuell undersøkelse. Men finnes det noe som "alltid fungerer?" Det finnes aldrig noe som alltid fungerer, men følgende artikkel omhandler noe som nesten alltid fungerer for å skape en sprekere og mykere rygg – stretching av hofteleddsbøyeren.
Anatomi (bestandsdeler i kroppen): Fra de fem korsryggsvirvlene nederst i ryggen, og på innsiden av bekkenet, er det festet en muskler som vandrer ned til låret, og som har som hovedoppgave å løfte beinet oppover, slik at vi for eksempel kan gå.
Mekanikk: Dersom disse musklene er spente eller korte, vil de utøve kraft over korsryggen og kan skape trøbbel som minsket fleksibilitet, styrke, og smerte. Musklene drar da i strukturene de fester i, så som virvlene og mellomvirvelskivene ("støtdemperne som ligger mellom virvlene"), og skaper en overbelastning som kan føre til korsryggsplager. De typiske symptomene på spente hofteleddsbøyere er generell korsryggssmerte/ trøtthet, spesielt ved lange perioder med gange eller stillestående. Triggerpunktene (irritabelt punkt i muskel som ofte skaper smerte også andre steder enn der muskelen er lokalisert) i hofteleddsbøyeren kan stråle til ryggen, bekkenledd og fremside lår. Ofte blir det bedre når man legger seg på rygg og legger beinene over en stol (hoftelddet kommer i ca 90 grader, hvilket slakker muskelen og minsker belastningen på korsryggen). Muskelgruppen kan lett påvirkes negativt ved sittende med bøyd hofte over lengre perioder, og ved feil utførte sit-ups. Det er de siste 60 gradene av en situps som hofteleddsbøyeren utsettes for store krav.
Stive partier i ryggraden eller beinlengdeforskjell er ofte årsak/ medårsak til triggerpunkter i "iliopsoas"-muskelen, som den heter på "vårt språk"
Behandling: Stramme muskler kan ha flere årsaker og behandles ofte med grep på både muskler leddsystemet. Naprapaten ser også hele ryggraden som en helhet, og undersøker om årsakene til smertene kan komme fra stive partier andre steder i ryggraden, så som nakken. Ofte er hofteleddsbøyeren med i årsakskomplekset, og vi kan da triggerpunktsbehandle denne muskulaturen.
Egenbehandling: Tipset vi vill gi deg her er noe du kan gjøre selv, når som helst og hvor som helst. Det er veldig enkelt, og veldig effektivt ved generelle milde korsryggsplager, men også mot akutte ryggplager som "kink".
Remediet er rett og slett å tøye/ stretche hofteleddsbøyeren. Dette vil minske spenningen i muskelen, hvilket øker fleksibiliteten i området, øker blodsirkulasjonen og skaper en bedre bevegelse i korsryggen. Resultatet er en smidigere og mindre trøblete rygg.
Referanse: Janet G. Travell et David G. Simons: Myofascial Pain and Dysfunction – The Trigger Point Manual, the lower extremities. Lippincott&Wilkins: Philadelphia
|
