skip to Main Content

Trokanteritt

Trokanteritt er en av de vanligste smertetilstandene i hoften som er preget av smerte og ømhet over utsiden av hoften. Vanlige symptomer er smerter som forverres ved visse anstrengende øvelser, f.eks. gå, løpe, sykle eller reise og sette seg ned fra en stol. Smertene forverres ofte når du ligger på den berørte siden og som et resultat kan søvnen bli forstyrret. Å bli sår når du sitter med bena i kors er også vanlig. Det er heller ikke uvanlig å ha symptomer på begge sider eller å ha en strålende følelse over utsiden av hoften/låret.

Smerten kan også refereres til (stammer fra) korsryggen og en nerverot, som er diagnostisert av helsepersonell gjennom medisinsk historie og undersøkelse av det berørte området.

Mann tar seg på hoften og illustrerer smerter i hoften

Hvorfor oppstår Trokanteritt?

Det er ikke helt fastslått hvorfor noen får Trokanteritt og det kan noen ganger være vanskelig å fastslå nøyaktig hvilke kroppsstrukturer (sene, bursa/slimsekk osv.) som er rammet. Årsaken er imidlertid vanligvis en såkalt tendinopati i hoftens muskelsener som fester seg til beinfremspringet på utsiden av hoften .

Noen årsaker og faktorer kan være:

– Overbelastning. Det vil si for mye belastning på det kroppen er forberedt på å yte. En rask opptrapping i trening eller økt volum kan føre til dette.Montone bevegelser faller også inn under overbelastningskategorien, for eksempel sykling og løping.

– Svak hoftemuskler eller kjernemuskulatur.– Feilstillinger i kne/ fot.
– Direkte skader mot foten.
– Sekundært til ryggsmerter eller slitasjegikt.
Degenerative forandringer (aldersrelatert)

Øvre middelaldrende kvinner er hovedsakelig rammet, men yngre mennesker og menn kan også få Trokanteritt. Idrettsutøvere rammes i større grad samt personer som har smerter i den andre hoften, benet eller ryggen da kompenserende mønster kan øke belastningen på den andre siden.

Når bør jeg ta kontakt for å få hjelp med smertene?

Hvis du er plaget av smerter som du mistenker kan være Trokanteritt, kan det være lurt å avtale en time hos en helsepersonell som både kan diagnostisere problemene dine og sette opp en behandlingsplan. Det er unødvendig å ha vondt, selv om det sjeldent er farlig. Ettersom kroppen er kompleks og flere områder i rygg/hofte/bekken/kne kan påvirkes, er det alltid fornuftig å kartlegge problemet slik at prognosen for restitusjon og tilbakeføring til ønsket aktivitet blir så effektiv som mulig. Å søke hjelp i god tid før, kan redusere risikoen for å få flere langvarige problemer og at det oppstår kompenserende bevegelsesmønstre.

Behandling av trochanteritt

Avhengig av symptombildet og utløsende faktorer er det mye hjelp å få ved både manuell behandling av f.eks. naprapat eller fysioterapeut og et rehabiliteringsprogram. Å gjennomgå provoserende faktorer er essensielt for å finne håndterbar grad av belastning og aktivitetsnivå. I første omgang må du kanskje fjerne elementene som provoserer smertene, f.eks. løping. I stedet kan du jobbe med å øke styrke og kapasitet i de omkringliggende musklene. Når smertene deretter avtar i intensitet, bør man gradvis utsette seg for de tidligere provoserende aktivitetene og vurdere deretter.

Behandlingen handler derfor i hovedsak om lindring og tilpasning, men også sjokkbølge, massasje, strekk og andre manuelle teknikker kan bidra til å lindre smertene, fremme helbredelse og legge forholdene til rette for en bedre rehab.

Kirurgi brukes svært sjelden ved Trokanteritt, men kan noen ganger være et alternativ hvis du har alvorlige problemer over lengre tid og ingenting annet hjelper.

Hva kan jeg gjøre selv?

– Prøv å kutte ned på de provoserende faktorene, f.eks. sitte med bena i kors eller monotone / repeterende bevegelser som provoserer.
– Skriv dagbok over smertene for lettere å kartlegge smertebildet.
– Tren overkropp og setemuskulatur, noe som gjør at hoften får bedre støtte og kapasitet.
– Sov på ryggen eller andre siden hvis du får vondt av trykket.

Øvelser som kan hjelpe mot Trokanteritt


I akuttfasen:
Øvelser som øker sirkulasjonen i området.

I den subakutte fasen:
Øvelser som styrker setet. For eksempel. hofteløft, «muslingen» og sideløft av beinet i traktor. Øvelser for kjernemuskulatur, for eksempel. «Dead bug», knelende diagonalløft.

Fortsettelsen:
Øvelser som er mer kravspesifikke for idrett eller øker kravet til stabilitet og styrke.
For eksempel. utfall med vekt, planke, knebøy, markløft osv.

Å strekke setet og utsiden av benet kan i noen tilfeller hjelpe til å lindre smerte og øke bevegeligheten i hoften.

Anatomi og biomekanikk

Trokanter er navnet på beinfremspringet du kan kjenne på utsiden av hoften. Vi har en større og en mindre beinutskudd  (trochanter major og trochanter major) men for enkelhetens skyld kaller vi det i dette tilfelle trochanter major. Det er et slags benfremspring på lårbenet som så går inn i lårhalsen, etterfulgt av leddkulen. Langs trochanter fester det meste av setemusklene våre, som har som oppgave å bevege benet i ulike retninger i forhold til bekkenet. Enkelt forklart kan man si at musklene på utsiden av hoften har som oppgave å bringe beinet ut av kroppen og stabilisere hofte, torso og bekken under aktiviteter som å gå, løpe og sykle. De som trener stort og/eller økt volum av disse aktivitetene er derfor oftere rammet.

I området er det også tre slimposer (bursa) som har som oppgave å redusere friksjonen mellom skjelettet og senene fra musklene. Bursaen er som en pose med væske som absorberer noe av trykket og friksjonen som oppstår.

Langs utsiden av hoften og ned til kneet er et stramt bånd av fascia kalt IT-båndet (iliotibial band). Siden hoften er et kuleledd tillater og utfører den bevegelser i stor skala, noe som gjør at monotone bevegelser kan øke friksjonen mot trokar- og senekompleksene. En eller flere bursa kan da også bli betent på grunn av for høy belastning. Tidligere trodde man at det vanligvis var bursa som var betent, men i dag vet vi at en betent bursa ofte er sekundær til en reaktiv sene.

Artikkelforfatter

Hanna Fridh studerer naprapati ved Naprapatuniversitetet i Stockholm; «Når jeg ikke studerer, jobber jeg som personlig trener, treningstrener i fotball og innebandy og er medisinsk ansvarlig for et damelag i den svenske superligaen. Jeg har også stor personlig interesse for idrettsmedisin, ski, trening og å drikke en eller to kopper kaffe for mye.»

Back To Top