skip to Main Content

Prolaps

Prolaps er en nedbrytning/ruptur av mellomvirvelskiven som ligger mellom to ryggvirvler. Tilstanden kan være alt fra asymptomatisk (du kjenner ingenting) til intense smerter og kortvarig funksjonsnedsettelse. Om mellomvirvelskivens innhold lekker ut (prolaps) og påvirker nerverøtter (vanligvis ischiasnerven), kan man oppleve utstråling.

I denne artikkelen får du lære mer om:

  • Hva prolaps er
  • Symptom
  • Hvordan og hvorfor prolaps skjer
  • Hvordan man fastsetter diagnosen
  • Hvilke behandlingsalternativ som finnes
  • Trening ved prolaps
  • Prognose – hvor lang tid tar det før man blir bra
  • Generelle tips for å bedre tilstanden og reduser smerten.

Prolaps

Hva er prolaps?

Anatomi

Ryggraden innkapsler ryggmargen som både sender og mottar informasjon fra resten av kroppen. Ryggraden er bygd opp av virvler  som beskytter ryggmargen og samtidig gir mulighet for bevegelse slik at vi kan bevege oss på den fantastisk måten vi kan. Rundt virvlene er det muskler og leddbånd som gjør at vi kan bevege oss stabilt. Mellom hver virvel (utenom hodet, første og andre halsvirvel) er det såkalte mellomvirvelskiver.  Disse er sørger for viktige funksjoner som; støtdemping, stabilitet, mobilitet og lager rom slik at ryggmargen kan passere. Mellomvirvelskiven inneholder også nerver og blodårer..

«Eggeplomme og Champagnekork)

Mellomvirvelskiven er bygd opp av en intern, gelatinaktig del som kalles for nucleus (kjerne), og en ekstern, hardere del som kalles anulus. Den interne kjernen inneholder for det meste vann, mens den eksterne delen er et fibrøst brusk som består av ulike lag og som beskytter kjernen godt. Du kan forestille deg følgende metafor: Mellomvirvelskivens to deler er som en eggeplomme inni en champagnekork, hvor nucleus er eggeplommen og anulus er champagnekorken.

Prolaps
Illustrasjonen viser en høyreforliggende prolaps som påvirker ryggmargen. 

Når mellomvirvelskiven blir skadet

Prolaps oppstår når anulus revner. Når mellomvirvelskiven bukter utover, men fortsatt er intakt, heter det for protrusjon. Protrusjon kan føre til rifter i anulus slik at eggeplommen renner ut. Dette kalles da for ekstrusjon. Om en del av nucleus lekker ut og blir liggende i ryggmargskanalen kalles det sekvestrasjon. Jo større skaden er, jo mer sannsynlig er det at nociceptorer (smertemottakere) påvirkes og avgir smerte.

Isjias

Når en nerve påvirkes direkte av kjernen eller indirekte via kjemiske «triggere», er det ofte ischiasnerven som er påvirket. Dette kalles isjias og vanligvis er det den nederste delen i korsryggen som påvirkes. Det finnes også andre nerver som kan rammes, men vanligst forekommende prolapsen er lengst ned i ryggraden. 

Symptom på prolaps

Smerte oppstår når kroppen aner potensielle skader av strukturer. Om prolapsen er liten (protrusjon) smerter det oftest i liten grad (man kan ha en buktning i mellomvirvelskiven uten at det gir smerter – asymptomatisk prolaps). Jo større prolapsen er, jo mer sannsynlighet er det for at man opplever smerte. Om en nerve påvirkes kan det lede til nedsatt funksjon – muskelsvakhet, nedsatt sensitivitet og dårligere reflekser. Det kan til og med stråle ut i benet, og ofte er utstråling i ben et tegn på prolaps.

Symptom i korsryggen ved prolaps

Om prolapsen sitter i korsryggen er det oftest forekommende mellom L4-L5 eller L5-S1. Dette gir utstråling i lårets bakside og ned i foten og kalles ischias. Om det stråler på fremsiden av låret er det femoralisnerven som er påvirket, men dette er mindre vanlig. Nervesmerte har en ilende og smertefull karakter. 

Symptom i nakken ved prolaps

Mer uvanlig er prolaps i nakken. Oftest sitter skaden mellom C5-C6, som vil si i nakkens nedre del. Nervene som påvirkes springer ut fra en nerveflette som kalles plexus cervikalis. Symptomet ligner derfor ischias (ilende smerte) , men i armen.

Symptom i brystryggen ved prolaps

Dette ser vi minst av. En liten prolaps kjennes som lokal smerte i brystryggen, men det kan også gi utstråling. 

Røde flagg

Et rødt flagg er egentlig en betegnelse for når man bør vie ekstra oppmerksomhet til en smerte og få det undersøkt. Ved symptom der lårets innside mister sensitivitet eller man ikke klarer å holde på urin og/eller avføring, bør man umiddelbart oppsøke hjelp. Dette kan være et tegn på at prolapsen påvirker selve ryggmargen, og dette kan være alvorlig.  

Om ryggmargen skades kan dette være permanent, og derfor skal man umiddelbart søke hjelp. Derimot er en slik anestesi er uvanlig (at man mister sensitivitet på innsiden av låret og kontroll over urin/avføring).

Hvor og hvorfor prolaps oppstår 

Prolaps oppstår når k kraften mot mellomvirvelskivens struktur er for stor, slik at den ikke holdes intakt. Det er kompresjoner, rotasjoner og andre bevegelser som kan få strukturen til å revne.  Det kan oppstå akutt eller over lengre tid (degenerasjon).
Vanligst forekommer prolaps rundt 40-års alder. Før den tid er mellomvirvelskivene sterke og robuste. Etter hvert blir de mer og mer dehydrert som resulterer i at det er mindre av kjernen som kan lekke ut.
Nedenfor kan du tydelig se hvordan en skeiv rygg utsettes for belastninger som kan skade mellomvirvelskiven. Mannen på bildet har skoliose, men den retteste rygg kan få prolaps. 

Presdisponerende Ffktorer

  • Arvelighet
  • Overvekt
  • Tunge løft
  • Røyking

Hvordan fastsetter man diagnosen prolaps?

Undersøkelse

Lasegues test med mer

En kraftig prolaps er relativt enkel å diagnostisere ut ifra symptomene.  Utstrålende, ilende smerte og nedsatt sensitivitet og kraft. Med tilleggstester som reflekstester og tester hvor man forsterker påvirkningen på nervene ved å strekke på de (f. eks Slump test), kan man være ganske sikker på diagnosen.

Nervestrekkstestene Nervsträcks-testerna for den vanligste typen prolaps (prolaps i korsryggen) kalles for Lasegue eller Straight Leg Raising (SLR) og Slump test. Man kan også benytte disse testene om prolapsen skulle sitte i nakken eller øvre delen av ryggen. Man tester evnen til å utvikle kraft, sensitivitet og reflekser. 

Prolaps
Lasegue: Man strekker nerven og forsterker med å bøye i fotleddet og løfte hodet. Utstråling nedenfor kneet tenderer mot prolaps. 

Magnetressonans (MR) eller datatomografi (CT) som undersøkelsesmetode

Er man usikker på om det er prolaps, noe annet som påvirker nervesystemet, eller om man vil vite nøyaktig hvor prolapsen er, kan man ta en MR eller CT. Bildene analyseres av en radiolog som bekrefter eller avkrefter prolapsen, og evt. hvor omfattende den er.
Språket som radiologen bruker i svaret kan være vanskelig å forstå for en uten medisinsk utdannelse. 

Paramedial prolaps?

Ved en prolaps beskrives det mellom hvilket nivå det sitter og hvor det er rent ut. Om prolapsen går rett bakover er det en sentral prolaps. Som oftest går det skrått bakover, og da kan det treffe en nerve som gir utstråling.
Paramedial betyr at prolapsen er lateral (til siden) men medialt (på innsiden) av nerveroten. Er prolapsen mer lateralt, kalles dette bare en lateral prolaps.  Videre beskrives mellomvirvelskivens status – om den er redusert i høyde.. Om du bøyer deg i den retningen du har vondt eller motsatt kan gi en indikasjon på hvor prolapsen sitter. Dette er vital informasjon for personell som ikke har røntgenbilder å analysere.

Hvilke behandlingsalternativ finnes?

Konvensjonell behandling

Normalt går en prolaps over av seg selv etter noen måneder. Eggeplommen tørker ut, eller dreneres ved hjelp av makrofager (fagocytter) som spiser opp det skadede vevet. Man er derfor restriktiv på operasjon av prolaps. Konvensjonell behandling går ut på manuell behandling som kan redusere smerte og forbedre funksjon. Rehabilitering/trening er konvensjonell behandling av prolaps.

Naprapati

Det finnes flere ulike innfallsvinkler for å behandle en kropp. Naprapatens rolle ved behandling av prolaps er å redusere smerte og forbedre funksjon i ryggraden og rundt smerteområdet. Vi i Naprapatlandslaget benytter oss av medisinsk akupunktur og leddjusteringer for å optimalisere kroppens funksjon og restitusjon. Er prolapsen stor vil man unngå kraft/belastning ved den skadede mellomvirvelskiven. 

Leddjusteringene gjør man da på andre deler av ryggraden som kan påvirke den skadede mellomvirvelskiven. Ryggsmerter forårsakes av forskjellige strukturer. Noen ganger er det mellomvirvelskiven, og med behandling kan man påvirke nervesignalene, slik at smerten minker umiddelbart etter en justering. ÄrEr prolapsen stor er det dog en kontraindikasjon å justere i det nivået, da dette kan forverre situasjonen. Vi velger derfor andre behandlingsmetoder for å redusere smerten. 

Operasjon prolaps

Om man ikkje oppnår forbedring etter en konvensjonell behandling, kan man etter noen måneder etter smertedebut vurdere kirurgisk behandling. Vurderingen tas av en ortoped.

Trening ved prolaps

Det er selvfølgelig ingen god ide, eller i det hele tatt mulig, å trene med en større prolaps. Det er rett og slett for smertefullt, kroppens forsvarsmekanisme verner om området og man klarer ikke skape den kraften man normalt sett gjør. Samtidig som det å trene vanlig ikke er å foretrekke i et tidlig studium, vet man at det ikke er en god ide å legge seg ned på sofaen heller. Løsningen med trening og aktivitet ligger altså et sted midt imellom hvile og normal aktivitet. Det er individuelt hvordan denne planen ser ut, og du kan med fordel la en terapeut hjelpe deg med rehabiliteringen. Når symptomene reduseres, kan belastningen og mengden trening økes.


Unngå markløft og knebøy

Har du symptomer fra en mellomvirvelskive i korsryggen fraråder vi deg å belaste ryggen med vekter initialt. Markløft og knebøy er kanskje de to øvelsene som skaper størst forverring angående prolaps. Årsaken er at det er store krefter som går igjennom mellomvirvelskiven under disse øvelsene. Unngå disse til bukmuskulaturen er sterk nok til å avlaste ryggen, og til prolapsen ikke gir symptom som utstråling og nedsatt kraft.


Beste treningen

Trening du kan utføre er av den smertefrie typen, eller lett til moderat smerte som ikke forverrer tilstanden.  Eksempler på dette kan være å gå tur eller lettere trening som svømming. Det varierer fra person til person hva man kan gjøre og ikke, på bakgrunn av kroppslige forutsetninger og prolapsens lokasjon. 

pastedGraphic_10.png
Liggende 90. Slik gjør du: Legg deg på gulvet med leggen på en stol eller lignende, så du får 90 grader i kne- og hofteledd. La armene ligge langs siden med håndflatn mot taket. Posisjonen påvirker spenninger og asymmetrier i hofte og skuldre positivt. Noter at det kan være et mellomrom mellom korsryggen og gulvet når du begynner øvelsen. Jo lenger du ligger på gulvet, jo nærmere kommer korsryggen gulvet, og det fordi hofteleddsbøyerne slapper av. Jobb med øvelsen i 5-10 minutter.
Prolaps
McKenzie: En klassisk og bra øvelse for ischiassmerte, men og bra for å trene opp bevegeligheten i korsryggen. Mange med prolaps i korsryggen blir verre av å sitte, og bedre av å stå. McKenzie hjelper deg ved at du minsker belastningen. Slik gjør du: Ligg på magen med armene rett frem. Løft overkroppen og la armer og bekken hvile mot gulvet. Om dette ikke går, hvil på albuene heller. Stå statisk en stund eller jobb dynamisk.  

 

Prognose – hvor lang tid tar det før man blir frisk?

Mange blir mye betre eller smertefri etter 2-16 uker. Ha dialog med din terapeut under tiden, slik at du kan få den beste hjelpen for å bli bra så fort så mulig.

Generelle tips til hvordan å håndtere situasjonen og redusere smerten

  • «Svøm rolig» –  Stress og å være redd smerten skaper forvirring. Prolaps er IKKE farlig (om det ikke trykker på vitale strukturer, som ukontrollerbar urin/avføring)  .
  • Gjør enkle øvelser som er smertefri (eller med lett/moderat smerte som ikke forverrer tilstanden). Hold deg aktiv. 
  • Gå på jobb – Å beholde en viss aktivitet og beholde daglige rutiner er bra.
  • Ta smertestillende medikamenter om du må. Din lege hjelper deg..
  • Ikke løft tungt
  • Vær forsiktig med å bøye deg fremover samtidig som du vrir deg om du har akutt problem i korsryggen. Når den initielle smerten er over skal man forsøke å leve så normalt som mulig, og begrense bevegelsen så lite som mulig.  

 

Her finner du din Naprapatlandslaget-terapeut:

pastedGraphic_11.png

 

Kilder:

Teksten er skrevet med hjelp fra boken Smertefri av Naprapatlandslaget, boken Ortopedi av Lindgren og Svensson, Den lille ryggkirurg av Af Asma Bashir ved Københavns universitet, samt Bengt Linds og Olle Häggs (Spine Center Göteborg) tekst på internetmedicin.se. 

Back To Top