Migrene – plagsomt, men kan man bli kvitt det?

Migrene kalles også hemicrania (fra gresk: «halve hodet«). Hodepinen er vanligvis lokalisert på halve hodet, men kan også oppstå på begge sider eller over hele hodet. Migrene er en vanlig tilstand, og kan være veldig negativt for den berørte personen.

Selv de rundt de rammede, som familien, berøres av sykdommen. De totale kostnadene for samfunnet er også høye, siden mange har problemer med migrene og ikke kan jobbe i perioder. I denne artikkelen vil du lære mer om diagnose, behandling og tips for å forhindre problemene;

• Hva er migrene?
• Hvem får migrene og hva er årsaken?
• Symptomer
• Migrene med og uten ”aura”
• Utløsende faktorer migrene
• Hvor lenge varer migrene?
• Behandling
• Migreneprofylax – generelle tips ved migrene

Hva er migrene?

Migrene er en type hodepine som oppstår når blodkarene i hjernen utvider seg og at de småkarveggene i membranen som omgir hjernen (Dura mater) blir betente. Stoffet CGRP (kalsitonin-genrelatert peptid) frigjøres under et migreneanfall og aktiverer det såkalte trigeminovaskulære systemet. Trigeminus er navnet på en av tolv nerver som stammer fra hjernen. Nerven er hovedsakelig ansvarlig for følelsen (sensorisk) i ansiktet. Migrene antas å være knyttet til trigemimusnerven og hjernestammen, som er et område ved hjernen som kontrollerer ting som stress, smerte, søvn, humør og mer. Dette kan være årsaken til at migrene kan tolkes som mye ”mer” enn hodepine.

Migrene er en vaskulær (blodkarrelatert) hodepine som utløses av forskjellige typer stress som leses i hjernestammen. Les mer om kjeven rolle (påvirker blant annet trigeminusnerven) for hodepine lener nede i artikkelen. 

Hvem får migrene og hva er årsaken?

Migrene er en vanlig sykdom som rammer rundt 10% av alle menn og 20% av alle kvinner. Arv anses å være en viktig faktor da 60-80% av de berørte har migrene i familien. Alle aldersgrupper er representert, men debuten skjer vanligvis før fylte 40 år. Anfallene utløses av stress på hjernestammenivå, for eksempel av mangel på søvn, lavt blodsukker, stress, spenningshodepine, etc.

Symptomer

Et migreneanfall starter vanligvis om morgenen og blir verre utover dagen. En pulserende, bankende hodepine på den ene siden som sitter i pannen, tinningen eller over øyet er klassisk. Noen ganger kan hodepinen være bilateral (begge sider), og symptomene kan også skifte side. 

Følgende er vanlige migrenesymptomer: 

• kraftig pulserende /trykkende hodepine som er ensidig
• varighet fra fire timer til tre dager
• debuterer ofte i ung alder og i puberteten.
• Vanlig med oppkast og svimmelhet
• Nedgang etter overgangsalderen
• Bedres vanligvis under graviditet

Migrene med og uten ”aura”

Migrene med aura

Hvis du opplever symptomer før hodepinen i seg selv bemerker seg, har sannsynligvis migrene med aura. Denne advarselen kan vare i omtrent 30 minutter og starter ofte med synsforstyrrelser, kjent som flimmerbilder. Dette kan oppleves som at det ”snør” i øyet, eller at det er skyggesider eller flekker i synsfeltet. Noen får prikkinger eller nummenhet i fingrene. Noen ganger kan det tolkes som at man får taleproblemer. Man kan også få aura uten at det resulterer i migrene.

Migrene uten aura

Hodeverken oppstår uten ”forvarsel” eller andre symptom som flimmer.

Utløsende faktorer migrene

Følgende kan utløse (”triggers”) eller forverre et migreneanfall:

• Ulyd
• Sterkt lys
• Sterk lukt
• Stress
• Menstruasjon
• Trøtthet
• Visse typer mat (sjokolade, ost og rød vin)
• Fysisk aktivitet. Et anfall forverres ofte ved økt belastning og trykk i hodet som ved trappegang eller bøye seg fremover.

Hvor lenge varer migrene?

 I følge IHS (International Headache Society) er tidskriteriet 4-72 timer på migrene.

Behandling

Det finnes flere tilnærmelsesmåter for å behandle migrene:

Medisiner

For medikamentell behandling får man hjelp hos sin lege eller neurologspesialist. Både vanlige smertestillende medisiner som Magnecyl ( virkningsemne acetylsalicylsyre) og Alvedon (virkningsemne paracetamol) kan være alternativ. Alternativ som Voltaren (Diklofenak) kan også brukes. Hør med legen din om råd!

Botox

Man kan også behandle migrene med blant annet botox for å lamme visse nerver.

Manuell medisin

Våre terapeuter benytter seg av ikke-kirurgiske og ikke-farmakologiske metoder for å påvirke hjernefunksjonen og påvirke smertefølsomheten (nocicepsjon). En manuellmedisinsk undersøkelse leder til diagnose av hvilke strukturer (muskler, ledd, nerver med mer) som er påvirket. Dette ligger til grunn for valg av behandlingsmetode. Medisinsk akupunktur, ledd-behandling (justering og mobilisering) samt muskelbehandling er våre foredratte verktøy for behandling. 

Gjennom behandling kan man tenkes å påvirke de lokale strukturer i nakke/kjeve som kan påvirke migrenen, men også senke kroppens stress og på den måten minske mengden og størrelsen av ”triggers” som kan skape anfall. Å balansere det autonome nervesystemets to deler (sympaticus og parasympaticus) påvirker hjernestammen. I tillegg er det viktig med forebyggende handlinger. Vi hjelper deg med å finne dine stresser og hvordan du kan begrense disse. 

Medikamentell behandling

Eksempler på medisiner som brukes:

Inderal (virkningsemne propranolol)

Blocadren (virkningsemne timolol)

Maxalt/Imigran/Zomig (virkningsemne triptaner) Triptans er en gruppe farmakologisk aktive stoffer som fungerer som serotoninreseptoragonister som binder seg til og stimulerer 5-HT1D reseptorer i blodårene i hjernen. De har også en effekt på aktiviteten til de sentrale smerteveiene i hjernen. Tryptanene er effektive medisiner mot migrene. De bør tar så tidlig som mulig etter at hodepinen oppstår for å ha best mulig effekt. Måler er å fjerne smerter og ubehag så raskt som mulig. Eksempler på triptaner er alomotriptan (handlesnavn Almogran), eletriptan (Replax), naratriptan (Naramig), rizatriptan (Maxalt), sumatriptan (Imigran) og zolmitriptan (Zomig).

Kjevens betydning ved hodeverk

Det er ikke uvanlig at kjeven med muskulaturen sin spiller en viss rolle ved hodepine. Over tid kan spenninger i kjevemuskulaturen genere hodepine rundt tinningen, pannen og øynene. Legg merke til om du biter eller gnisser tenner om natten eller under stress, og hvis du føler deg anspent i kjevemuskulaturen. Avslapningsøvelser kan redusere symptomene, og i noen tilfeller er det nødvendig å konsultere en tannlege for videre undersøkelse.

Migreneprofylax – generelle tips ved migrene

1. Skriv en hodepinedagbok: Prøv å merke deg hva som utløser migreneanfallene ved å skrive en migrenedagbok. Så legger du merke til når anfallet kom, hvor sterkt det var på en skala fra 1-10, om du var sliten eller om du spiste noe spesifikt før. Se om du kan finne et mønster på hva som utløser hodepine eller hva som lindrer det. Det er ikke uvanlig at et migreneanfall utløses av spenningshodepine på grunn av stress og stive muskler i nakken, ryggen eller kjeven. Hvis du klarer å redusere spenningshodepinen kan det ha en positiv effekt på migrenen.
2. Hold blodsukkeret stabilt: Spis til faste måltider – spis i det minste når du føler deg stresset eller er veldig sulten for å minimere risikoen for at et blodsukkerfall skaper en kaskade av endringer i hjernestammens kontrollsenter.
3. Sov godt nok og til rett tid: Hjernestammen som kontrollerer forskjellige funksjoner i kroppen påvirkes av søvn. Søvnmangel kan være en trigger for hodepine.
4. Unngå sterkt lys, lyd eller lukt hvis du reagerer på dette – spesielt hvis du er stresset. Det samme gjelder matvarer som sjokolade og rødvin.
5. Trene (gjerne ute i frisk luft): Moderat fysisk aktivitet pleier å hjelpe for å balansere det autonome nervesystemet. 
6. Ta pause fra dataskjermen: Øynene jobber konsentrert foran din skjerm. Jobber du mange timer fremfor en data, mobil, etc? Ta en pause og la øynene hvile. Øynene har også muskler som kan bli trøtte! (Og utløse migrene gjennom påvirkning på hjernestammen). 

Øvelser

Følgende øvelser påvirker holdning og muskeltonus – faktorer som påvirker din hjernefunksjon gjennom kontrollsenteret i hjernestammen. Test og kjenn etter hvordan de føles!

Funksjonell nevrologi og øyendiagnostikk koblet til migrene

Vårt senter ”Naprapatlandslaget Nationaltheatret” i Oslo tilbyr undersøkelse og behandling i funksjonell nevrologi; en tilnærming for å optimalisere hvordan hjernen din fungerer. Jonathan Arkin, som jobber på klinikken, tar også i mot pasienter i Stockholm ved visse anledninger. Kontakt Jonathan for mer info.

Vi har også muligheten i Oslo og Stockholm (til bestemte tider) til å undersøke og diagnostisere i detalj hvordan øynene og øyebevegelsene dine fungerer. Øynene styres av kraniale nerver som strekkers seg nær trigeminusnerven, og har st0r innvirkning på hjernens funksjoner. Hvis du har et gammelt traume (hjernerystelse) kan dette være et eksempel på en trigger som har innvirkning på øynenes funksjon, som igjen kan skape problemer med forskjellige typer hodepine. Right Eye-programmet hjelper oss med å undersøke og behandle eventuelle øyeproblemer relatert til funksjonelle problem som kan eksistere.

Vi i Naprapatlandslaget er naprapater og kiropraktorer, og ikke leger. Teksten om medisiner er hentet fra informasjon  på internett. Legen din vil gi deg råd og hjelpe deg med medisiner mot migrene. 

Ole A. Haslestad – Naprapat og Cofounder Naprapatlandslaget

Ole er leg. Naprapat siden 2003, og har skrevet 4 publikasjoner/ bøker om helse Han er i dag Markedssjef og skriver artikler for Naprapatlandslaget, og videreutdanner også terapeuter. Kontakt Ole her.

Artikkelforfatter Ole A. Haslestad fra Naprapatlandslaget

Referenser

1. Do, Thien Phu; Heldarskard, Gerda Ferja; Kolding, Lærke Tørring; Hvedstrup, Jeppe; Schytz, Henrik Winther  (2018). Myofascial trigger points in migraine and tension-type headache. The Journal of Headache and Pain, 19(1), 84–. doi:10.1186/s10194-018-0913-8
2. Boken ”Neurology” av Aquilonius og Fagius
3. ”Smertefri” av Naprapatlandslaget (avsnitt om hodepine skrevet av Vegard Foyn) og siden fra Association of Migraine Disorders.
4. Stort medisinsk leksikon